«Du må ta vare på deg selv, for å ta vare på andre.»

Kjære pårørende. 22. september er den nasjonale pårørendedagen. I går var dagen hvor du og jeg skal være litt i fokus. Alle vi som har syke foreldre, søsken, andre familiemedlemmer, venner eller kjæreste. Alle vi som har syke barn.

‍

Pårørendealliansen tok initiativ til en digital markering. I år er det fokus på de unge pårørende. Alle støttespillerne som står rundt den syke, er like viktige. Alle nærmeste har en ekstra viktig omsorgsrolle.

‍

Kanskje nettopp du er den som hjelper bestevennen din mest. Kanskje du tar vare på din syke mamma. Kanskje du tar mye ansvar hjemme, og passer din syke bror. Det kan være en tung, krevende og utfordrende rolle. En rolle som krever mye tid og energi.

‍

Selv er jeg pårørende til flere av mine nærmeste. Jeg vet hvordan det er å leve med usikkerhet. Jeg vet hvordan det er å være konstant bekymret. Jeg vet hvordan det er å kjenne på en livssorg. Jeg vet hvordan det føles å være utilstrekkelig. Jeg vet hvordan det føles når tårene ikke slutter å renne. Jeg vet hvordan det er å komme med unnskyldninger fordi du rett og slett ikke har overskudd. Jeg vet hvordan det er å ønske hjelp, men ikke får den hjelpen du har behov for.

‍

Det er klart at det er frustrerende at hverdagen er så uforutsigbar. Vi skulle alle hatt en normal hverdag, med friske mennesker og store smil. Det er sant som man sier: Friske mennesker har mange ønsker, syke mennesker ønsker å bli friske. Vi pårørende ønsker selvfølgelig det samme. Vårt høyeste ønske er at våre kjære skal bli friske. En sykdom kan ramme hardt, brutalt og helt uten forvarsel.  Ingen kan forberede seg på at livet plutselig skal bli snudd opp ned. Der står du. Lamslått av hva som har skjedd og hva som kommer til å skje. Alt virker så skremmende. Du vil rope om hjelp, men klarer ikke heve stemmen. «Hvorfor skal jeg be om hjelp, når jeg er den friske av oss?» Det sa jeg til meg selv. Det gikk heldigvis raskt opp for meg at jeg måtte ta imot all hjelp jeg kunne få. Jeg håper at du også gjør det. Tenk på deg selv. Du må ta vare på deg selv, for å ta vare på andre.

‍

På engelsk heter det så fint «Take care of the carers»

‍

Mange av oss tar på oss omfattende omsorgsoppgaver. Noen av oss skulker skolen, dropper forelesning, jobber redusert, søker permisjon eller sykemeldes. Vi trenger gode ordninger som lettere kan få oss til å kombinere studieliv, arbeidsliv og omsorg. Jeg håper at vi får en mye bedre pårørendepoltikk. Vi er mange som savner oppfølging, psykisk hjelsehjelp og avlastning. Vi trenger også omsorg for å kunne gi omsorg. Vi trenger hjelp for å kunne hjelpe.