Til deg som klager over lange ventetider i det norske helsevesenet. Til deg som klager over å måtte sitte på venterommet med feber og dårlig form. Til deg som er frustrert fordi legen er noen minutter forsinket til timen. Til deg som føler deg oversett fordi du sitter og venter på rommet når legen sa han skulle komme for ti minutter siden. Jeg forstår at det er frustrerende og jeg har vært der selv.

I går lå jeg og kjempet for livet på Ullevål sykehus. Jeg lå med sikkert fem-ti forskjellige leger inne hos meg til enhver tid. Jeg var livredd. Det gikk ikke mange sekundene fra jeg ble akutt dårlig til det stod leger og sykepleiere fra ulike avdelinger og spesialfelt for å gjøre alt de kunne for at jeg skulle klare meg.

‍

Jeg husker bare små glimt fra natten, men jeg husker så godt at de stod på alle kanter og puttet ting inn i kroppen min, stakk meg med sprøyter og nåler, la på med varmetepper, ekg, målinger, og flyttet meg rundt. Jeg husker snille mennesker som prøvde å få kontakt med meg og fortalte meg at de gjorde alt de kunne - selv om jeg ikke klarte å svare. Jeg husker jeg var livredd, men at jeg følte meg trygg fordi jeg virkelig fikk den hjelpen jeg trengte og var på riktig sted.

I går var jeg grunnen til at du som satt på venterommet på akuttmotaket på Ullevål måtte vente noen minutter eller noen timer lenger på behandlingen din enn det du planla. I går var jeg grunnen til at du måtte vente på legen som sa den skulle komme, men plutselig fikk “en annen pasient den måtte ta”. I går var jeg grunnen til at du ikke fikk hjelp, fordi jeg trengte den for å overleve natten.

Tro meg, jeg har vært på begge sider. Jeg vet hvor frustrerende det er å vente på å få hjelp når man er syk og trenger hjelp. Jeg har ventet i timesvis på ulike legekontorer, venterom, sykesenger - alene og sammen med familie.

Mamma har alltid lært meg helt fra jeg var liten at det å vente på sykehus alltid er et godt tegn. Hver gang jeg har vært frustrert over å vente har hun minnet meg på hvor heldig jeg er som ikke trenger den akutte hjelpen. Hun har minnet meg på hvordan det at jeg må vente, betyr at noen andre trenger hjelpen enda mer. Den plassen man får i køen på sykehuset henger ofte sammen med hvor alvorlig det er og hvor akutt hjelp du trenger.

Jeg har selv opplevd å få stygge kommentarer når jeg har “sneket i køen på legevakten” fordi det har vært akutt. Men det er det ikke jeg som bestemmer. Det er legenes profesjonelle medisinske vurdering. Og det har reddet livet mitt flere ganger.

Det er lov å bli frustrert og det er lov å tenke at du skulle ønske du kunne komme inn fortere. Men å bruke tid, energi og krefter på klage på hvordan du må vente noen minutter eller timer ekstra fordi noen andre kjemper for livet i et annet rom er unødvendig bruk av krefter i en allerede slitsom situasjon. Man er tross alt priviligert dersom man har tid til å vente. Man er priviligert dersom man er i en situasjon hvor det ikke står om liv og død. Det er lov å syns at ting er kjipt, men det er også viktig å se ting fra flere sider og ta innover seg hvorfor ting er som de er.