‍19. november markerte den internasjonale mannsdagen. I år var selvmord hovedtema, som ikke er tilfeldig.. Tallene er dystre. Menn er overrepresentert i selvmordsstatistikker internasjonalt, hvorav 2 av 3 av begåtte selvmord i Norge er gjort av menn.

Statistikken viser også at menn som begår selvmord ofte ikke har vært fanget opp av helsesystemet sammenlignet med kvinner.

Tall fra FHI tilsier at menn mellom 20 til 40 år er høyest representert på selvmordsstatistikken. De er også overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, hvor en rapport fra 2018 viser at menn utgjør hele tre av fire som blir straffeforfulgt.

NAV viser at andelen menn som er arbeidsledige er større en kvinner, hvor kjønnsforskjellene har økt betydelig under pandemien. FHIs spørreundersøkelser fra 2020 rapporterer at menn drikker både mer og oftere alkohol enn kvinner. Her er unge menn særlig overrepresentert ved rusproblemer og dødsfall som følge av risikofylt atferd i rus enn kvinner.

‍

Ansatte ved Mental Helse sin hjelpetelefon henviser til en stor andel av menn som kontakter dem om selvmordstanker, livskriser, spillavhengighet og samlivsproblemer. Ansatte i organisasjonen kan bekrefte at det er livskriser som kan inntreffe hos alle, men at menn i liten grad får snakket åpent om det.

Ved veiledning og samtaler forhindrer organisasjonen mange forsøk, men forteller at det er altfor mange som likevel tar livet sitt, og at det også er en stor andel som aldri tar opp telefonen og ringer.

‍

Tallene viser en urovekkende trend av gutter og menn som faller mer og mer utenfor samfunnet, og sliter betraktelig mer med dårlig psykisk helse sammenlignet med kvinner. Samfunnet må ta tak, men hvordan?

‍

I dag er det en stor utfordring at det blant annet ikke er tilstrekkelig forskning på årsakssammenhenger ved selvmord. Det er god grunn til å tenke at det er sammensatt av flere psykiske faktorer, men en klar sammenheng for å løse problematikken er enda ikke undersøkt godt nok.

Det kan selvfølgelig forskes mer på problematikken, noe vi absolutt bør, men at flere snakker åpent om psykisk helse for gutter og menn er en nødvendig start. At vi tør å spørre hvordan dem rundt oss har det, selv om svaret kan være ubehagelig.

‍

Vi liker å tro at vi i Norge lever i et modernisert land med liberale holdninger til kjønn. Det er dog på tide at vi anerkjenner at kjønnsroller fortsatt henger igjen for mange i privatlivet, og at det er en problematikk vi aktivt må ta tak i. Både kvinner og menn må være med på laget. For hvordan skal noen forvente at menn skal kunne snakke åpent om kvinnene de har relasjon til utrykker noe annet?

Det må begynnes med at gode forbilder snakker åpent om psykisk helse i media og sosiale medier. Kvinner og menn må snakke i større grad om at følelser ikke er kjønnsbetinget. At alle har vanskelige perioder, og at det er lov å spørre om hjelp.

‍

Åpenhet må begynne hos hvert enkelt menneske. Vi trenger alle med på laget for å bekjempe selvmord blant menn.