Jeg kjenner ei jente i femte klasse. Elleve år. Hun teller kalorier. Ikke mer enn femhundre om dagen. Alt skal selvfølgelig trenes bort også. Hun løper tjuefem runder på friidrettsbanen, mens de andre barna ser på NRK-Super, spiser ostesmørbrød og drikker O’boy. Elleve år. Og allerede bekymret om lårene er for store.

Kroppspresset som har lagt seg som et teppe over dagens barn og ungdom er et stadig økende problem. Alle føler på det, enten de vil innrømme det eller ikke. I enkelte tilfeller er kroppspresset så stort at noen får vanskeligheter rundt mat og kosthold. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn og unge som lider av spiseforstyrrelser, for mørketallene er mange. Kvinner er i større grad enn menn preget av komplikasjoner rundt kosthold, og Folkehelseinstituttet skriver at over 50 000 norske kvinner lider av spiseforstyrrelser, og at tallet er stadig økende. Foreldregenerasjonen snakker om hvordan alt var bedre før, men hva kan ha endret seg siden de var unge?

I februar 2004 ble Facebook opprettet. Seks år senere vokste Instagram frem. I dag benytter de aller fleste ungdommer seg av disse appene. Det som i hovedsak skulle være en mulighet for å uttrykke seg sosialt, har i stedet blitt en plattform for promotering av urealistiske idealer og skjønnhetsstandarder. Man er opptatt av vise verden hvor perfekt ens eget liv er, og det er fåtallet som publiserer sin ufiltrerte hverdag. Dermed får en sårbar ungdom et helt feilaktig inntrykk om at andres liv kun er en dans på roser, og de vil fortsette å strebe etter det uoppnåelige.

Lite hjelper det at dagens største influencere får betalt massive summer for å reklamere for slankepiller, som de senere bruker på plastiske operasjoner. 

Verden trenger forbilder som fokuserer på de viktigere temaene, ikke noen som gir ut rabattkoder på tannbleking. Verden trenger at vi kjemper mot fattigdom, global oppvarming og rasisme, ikke at vi låser oss inne i et rom av selvhat og skam.

Jeg er stolt over de store lårene mine. Jeg skulle bare ønske jeg alltid var det. At jeg ikke kastet vekk barndommen på et press som alltid vil finnes hvis jeg lar det gjøre det. For det er du som bestemmer hvem du følger på Instagram. Og det er du som bestemmer om du vil se tilbake på et liv oppslukt av kroppspress, eller et liv med mening.