Vi sliter nok som det er. Hvorfor skal dere forverre situasjonene? Nok er nok.

Ungdommer befinner seg i en fase i livet der mye står på spill. En fase mellom det å være barn og voksen. Det er vår tur til å ta egne bestemmelser og beslutninger for hva vi vil og ønsker i livet. Disse bestemmelsene er ikke mulig å ta når vi blir fratatt friheten. Friheten som blir fratatt fra familie, venner og det sosiale presset. Hvordan skal vi da greie oss?

Jeg er ungdom selv, og jeg sliter.

Fra vi var små hadde vi drømmer om hva vi ville bli. For noen var det oppnåelig, mens for andre var dette utelukket. Utenom det fikk vi månedtlige spørsmål fra besteforeldre som kom på besøk innimellom og var opptatt av hva vil ville bli. Helst ville de at vi skulle følge deres fotspor for å videreføre arven. Oppå det hele kom det stadig forventninger fra foreldrene våre. Små var vi, og lite visste vi om hvilke uendelige muligheter det fantes i livet. Vi ble innelåst i en bås der det kun var snakket om 3-4 utdanninger. Dermed ble hjernen var fastlåst på at det kun var de. Og derfor har hjernen fra da av vært innstilt på interesser rundt disse mulighetene.

Det er tøft å være ungdom. Kroppen utvikler seg, både fysisk og psykisk. I løpet av kort tid  går vi fra å være barn med mye omsorg til å bli voksen og selvstendig. Puberteten er en stor del av dette. Du skal finne ut hvem du er og dermed finne din egen vei videre. Puberteten er en ting. En annen ting derimot er det sosiale presset. Lærerne holder daglig en 5-minutters tale om hvor viktig det er med gode karakterer. Det er kun det alt handler om i det å være ungdom. Hva med alt annet? Det å ha det gøy. Det å utforske det man selv vil. Reise rundt og møte andre mennesker med andre verdier. Bryte sin egen terskel og egne grenser. Grenser som vi hele tiden har blitt opplært av venner og familie.

Det vi trenger er støtte. Å være ungdom er ikke lett. Lettere blir det heller ikke rundt alt presset. Støtte er det vi trenger for å kunne utfolde oss i en positiv retning. Derfor kan dere ikke gi oss forventinginger, for da vil det ikke gå den veien det burde. Vi trenger positivitet og støtte.

Ikke våg å glem oss.