Det er helt ubegripelig at norske myndigheter velger først nå, etter oppstanden av to alvorlige mutasjoner av COVID-19-viruset, å ta ordet for å dele vaksine oppskriften med de fattige landene og gjøre noe med det profittmotiverte patentsystemet som setter profitt over menneskeliv.

Kort forklart så innebærer patentbeskyttelse at man skaper beskyttelse for en innovasjon, som for eksempel Pfizer-vaksinen. Selskapet Pfizer har altså monopol over teknologien og oppskriften for vaksinen og bestemmer selv hvem som får produsere og selge det til en pris de selv bestemmer.

‍

Denne ordningen kan og har skapt problemer. I 1994 oppsto det en konflikt mellom slike legemiddelselskaper og den Sør-Afrikanske regjeringen når sistnevnte forsøkte å vedta lover som ville redusere prisene på HIV- og AIDS-medisiner.

‍

Selskapene brukte flere millioner på advokater og domstoler for å stoppe loven som de Sør-Afrikanske myndighetene prøvde å innføre for å redde befolkningen sin mot HIV og AIDS. Saken skapte stor oppmerksomhet. I 2021 holder selskapene fortsatt fast på profittmotivene istedenfor å dele kunnskapen og teknologien som trengs for å bekjempe COVID-19.    

Jeg mener at Norge skulle ha støttet forslaget fra land som Sør-Afrika og India (land som forsåvidt produserer vaksiner for de store legemiddelselskapene) da de først fremmet forslaget om å oppheve patentbeskyttelse av COVID-19-vaksinen. Dessverre ble forslaget nedstemt i Stortinget og ble svært upopulær blant stormaktene USA, EU, Storbritannia og legemiddelselskapene.

Hvis forslaget hadde fått gjennomslag, ville Sør-Afrika og India kunne startet å masseprodusere vaksiner for blant annet sin egen befolkning og startet massevaksinering i en tidligere fase av pandemien. Først og fremst ville man da automatisk reddet mange liv i de fattige landene, men ville også være til nytte for hele verden.

‍

Man trenger ikke en 6-årig legeutdanning for å skjønne dominoeffekten som vil oppstå på grunn av mutasjoner fra fattige land. Mutasjonene vil nå Norge før eller siden, som igjen vil ramme utsatte grupper og belaste sykehusene, som på sin tur vil føre til nasjonale tiltak og restriksjoner som kan der igjen ramme økonomien og hverdagen vår.

Slik det er nå og har vært siden starten av pandemien, har de fattige landene tapt konkurransen om hvem som kan skaffe seg mest mulig vaksiner og må nøye seg med Covax-ordningen som ikke er den mest effektive ordningen for disse landene. Derfor mener jeg at det vil lønne seg om Norge nå tar tak og går inn for mer solidarisk strategi for å bekjempe denne pandemien. Neste uke er det møte med WTO, hvor jeg håper Norge som har nøkkelrolle i denne saken, kan oppnå et patentkompromiss.

Dr. Jonas Salk og Dr. Albert Sabin som sto bak oppfinnelsen av poliovaksinen, donerte bort oppfinnelsen sin til WHO og nektet å eie patent over vaksinen. I et intervju sa Dr. Sabin ”med mindre den generasjonen av barn blir vaksinert i mye større skala enn nå, så vil polio gjenoppstå, fordi det er fortsatt mange millioner som ikke er beskyttet og viruset vil kunne spre seg og sirkulere igjen”.

‍

‍Ifølge WHO, har de nesten utryddet polio takket være disse to legene. Et annet eksempel hvor folk har prioritert menneskeliv ovenfor profitt er oppfinneren av insulinet, Fredrick Banting. Han mente at det var ”uetisk for en doktor å profitere fra en oppfinnelse som vil redde liv”.