Natt til 24. februar inntraff en av de værste krigssituasjonene i Europa siden andre verdenskrig. Russland begynte sin invasjon av Ukraina, mens resten av Europa sitter på tilskuerbenken. I slike situasjoner, deles det gjerne støttehilsninger i hytt og pine på forumer som Instagram og Facebook. Nordmenns brede støtte til Ukraina er svært synlig, men hvor langt rekker fine og bønner? Nå må det norske folk bevise at våre ord har betydning.

Det er ingen tvil om at denne krigen vil produsere et stort antall flyktninger. Vi så det under Bosnia-krigen, og vi så det under Kosovo-krigen. Da tok Norge i mot et betydelig antall flyktninger, og ga dem muligheten til å skape et liv her i Norge. Det samme gjorde vi under flyktningkrisen i 2015. Dessverre har vi hatt en synkende trend de siste årene, der Norge har strammet inn på hvor mange flyktninger vi ønsker å ta inn. Argumentet blant de som ikke ønsker å få disse menneskene til Norge, har som regel vært «Vi må hjelpe de der de er». Hvordan tenker dere at vi skal hjelpe menneskene i Ukraina? Sende penger?

«Nå må det norske folk bevise at våre ord har betydning.»

‍

Å sitte i en bombekjeller med en 1000-lapp vil ikke forbedre livskvaliteten til noen som er offer for denne forferdelige krigen. «Der de er» er i dette tilfellet Europa. Og det er vår plikt å hjelpe sivile, der alternativet er å bli bombet eller skutt. «Nei» er ikke et alternativ denne gangen. Diskusjonen om det er lurt å bruke våre dyrebare ressurser på dette, blir helt irrelevant når det er snakk om menneskeliv. Generasjonene som styrer Norge i dag har aldri opplevd en krise der de hadde måttet forlate sine hjem. Er vi så virkelighetsfjerne at vi ikke klarer å sette oss i en annens situasjon?

‍

Ukraina trenger hjelp.

‍

Det hadde vært en skam om Norge ikke skulle trå til.

Nå er det Europas tur til å stå samlet som kontinent. Nå er det Europas tur til å vise solidaritet. Å tenke på kostnader nå, er feil. Å tenke på at det er en liten mulighet for at mitt liv blir litt mindre komfortabelt om vi hjelper til, er feil. Nordmenn har mye og tape og mye og ofre. Det har gjort oss skeptiske, redde, samt beskyttende ovenfor våre ressurser. Men la oss bruke denne muligheten til å vise at vi mener det vi skriver og sier. Når de ukrainske flyktningene kommer, skal vi ta de imot med åpne armer. Noe annet, er ikke et alternativ.