Arbeiderpartiet er opptatt av internasjonal solidaritet og skriver i deres partiprogram: “Solidaritet kjenner ingen grenser mellom land, klasser eller generasjoner. Solidaritet skaper fred, bekjemper fattigdom og må til for å sikre klodens overlevelse”.

‍

Senterpartiet skriver i deres partiprogram at “bærekraftsmålene om avskaffelse av sult og fattigdom, og om å fremme god helse, er helt avgjørende dersom vi skal klare å nå de andre målene”.

‍

Disse fine ordene har dessverre liten verdi om de ikke klarer å følge det opp i praksis.

‍

Når flere hundre millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom, og coronapandemien har skjøvet ytterligere 150 millioner barn ut i fattigdom, er det merkelig at regjeringspartiene i sin egen plattform aktivt går inn for å kutte i bistand.

‍

Det er helt feil vei å gå, og direkte i strid med verdier og prinsipper som lenge har vært viktig for de to partiene. Kritikken haglet fra Arbeiderpartiet da FrP fikk gjennomslag for å omfordele 1 milliard bistandskroner i tidligere budsjettavtaler, men nå velger altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet helt på egenhånd å kutte 750 millioner i forhold til det opprinnelige forslaget.

‍

Kutt i humanitær bistand

‍

At Støre og Vedum velger å kutte 270 millioner kroner i nødhjelp, såkalt humanitær bistand, er vanskelig å forstå. Flere humanitære organisasjoner, deriblant Flyktninghjelpen, er tydelige på at behovet for humanitær bistand i verden er rekordstort nå. Som et av verdens rikeste land har Norge et helt spesielt ansvar for å bekjempe fattigdom internasjonalt, og at regjeringen da velger å kutte i den lille andelen av statsbudsjettet som går til humanitær bistand er utrolig provoserende.

‍

Koronapandemien har også gjort situasjonen i utviklingsland enda mer krevende. Direktør for internasjonal avdeling i Røde Kors, Jørgen Haldorsen, uttalte i forbindelse med fremleggelsen av Støre-regjeringens tillegg til Statsbudsjettet 2022 at “pandemien forsvinner ikke uten at de rike landene prioriterer å få vaksinert mennesker i lavinntektsland”. Det er noe Støre-regjeringen bør ta til etterretning. Pandemien forsvinner ikke med kutt i bistand.

‍

Klimafinansiering

‍

Det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene. Likevel velger regjeringen å putte regningen for klimakrisen i henda på verdens fattige. Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) skriver at “det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere finansiering som går utover OECDs regelverk for offentlig utviklingsbistand (ODA). Dette kunne for eksempel være å finansiere tiltak til globale fellesgoder som blant annet klima”.

‍

Penger som skulle gått til å bekjempe fattigdom går nå i stedet til å øke klimafinansiering. Økt klimafinansiering er veldig bra, og er noe Partiet Sentrum er en forkjemper for. Men det må komme i tillegg til og ikke i stedet for bistandsmidler til å bekjempe fattigdom. For en regjering som slår fast i sin egen plattform at deres politikk er “forankret i FNs bærekraftsmål, klimamålene og menneskerettighetene” er dette en merkelig retning å gå.

‍

Innfrielse av FNs bærekraftsmål blir vanskeligere med den utviklingspolitiske linjen regjeringen nå velger å legge seg på. Vi må huske alle 17 bærekraftsmålene. Det går an å bekjempe fattigdom samtidig som vi stopper klimakrisen. Men da må vi ikke sende regningen for klimakrisen til verdens fattige.