Norge - et av verdens beste land å bo i? Vel det liker vi å tro, men er du barn av en forhåndsdømt terrorist så lukker rettstaten-Norge øynene og barna må sone straffen for deres foreldres handlinger.

‍

I dag sitter rundt 40 norske barn i syriske IS-leirer uten at den norske stat løfter en finger. Barna sitter der på grunn av deres foreldres handlinger.

‍

«Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.» (Barnekonvensjonen artikkel 2 §2).

‍

«Partene», som i dette tilfellet er staten Norge, har tilsluttet seg barnekonvensjonen på lik linje med et flertall av land i verden. Likevel soner rundt 40 norske barn straffen til sine foreldre.

‍

FN beskriver leirene slik: «Forholdene i leirene kan utgjøre tortur eller umenneskelig behandling i henhold til folkeretten». UNICEF har krevd at barna må få komme hjem. Dette gjennomgår norske barn mens regjeringen står handlingslammet og ser på.

‍

Konflikten dreier seg om at foreldrene til barna ikke vil sende barna hjem til Norge uten at de selv får være med. Da velger heller Norge å ikke ta imot noen. De rettferdiggjør det med å gjemme oss bak et påtatt argument om «nasjonens sikkerhet» for å tilfredsstille tidligere regjeringspartner FrP og bevare freden på borgerlig side i norsk politikk.

‍

‍

Det som er interessant, er hvordan FrP og høyresiden tror at å ta imot norske barn og deres mødre fra en flyktningleir som beskrives som «tortur» utgjør noen større trussel en å la dem bli i en leir omringet av terror og ekstremisme.

‍

Vi kan rope «ja vi elsker» og skryte av vårt frie land og vår rettstat så mye vi vil, men så lenge uskyldige norske barn sitter i livsfarlige syriske IS-leirer så er det et tap i mine øyne, for en bistandsnasjon som Norge. Barns rettigheter kan aldri være et forhandlingskort.

‍

Barnekonvensjonen gjelder for alle barn i verden - også norske barn - og norske barn utenfor Norges grenser. Det er enhver stat sin plikt å passe på at barnas rettigheter ivaretas i henhold til barnekonvensjonen. Så kan man jo argumentere med at Norge ikke har myndighet uten for egne grenser og det vil derfor være vanskelig å hente hjem de norske barna. Men det faller fort på sin egen urimelighet ettersom at landene med slike «IS-leirer», forholdsvis Syria, har vist seg svært samarbeidsvillige i å få barna og IS-kvinnene hentet ut av leirene og nærmest tryglet de vestlige landene om å ta ansvar.

‍

Alternativet er at barna vokser opp rundt ekstremisme og terror i Syria og selv blir terrorister noe som jeg mener utgjør en mye større trussel for Norge en om vi tar dem imot og tar vare på dem i Norge. Og gir dem de grunnleggende rettighetene de har krav på.

‍

Norge brukte rundt 15 millioner kroner på å hente hjem Joshua French fra Kongo, en norsk leiesoldat som i mine øyne utgjør en mye større trussel en 40 norske uskyldige barn. Så det bør ikke være det økonomiske regjeringens manglede bistand brister på.

‍

‍

Jeg er enig i at hvis du har reist til utlandet som fremmedkriger for å bedrive terror eller støtte en terrororganisasjon så skal du ikke komme ustraffet fra. Men jeg er en stor tilhenger av maktfordelingsprinsippet. Og det er ikke regjeringens ansvar å dømme IS-kvinnene. Regjeringen bør i størst mulig grad fokusere på at barnas rettigheter ivaretas, fordi det er uskyldige barn som rammes hardest. Så kan heller IS-kvinnene få saken sin prøvd i en norsk domstol.

‍

Når FN beskriver forholdene som tortur og det er mangler på grunnleggende behov som mat og helsehjelp så mener jeg det haster. Vi driver verken med tortur eller dødsstraff her i landet, selv om man kan være så uenig man bare vil med handlingene, så la IS-kvinnene bli dømt og sone straffen sin i Norge på lik linje med andre norske borgere. Fordi det er for barnas beste.

‍

Bistandspolitikk har blitt et forhandlingskort for å bevare regjeringsmakten. I stedet for at foreldrene får prøve sin sak gjennom den norske domstolen samt barna får sin frihet tilbake og vi ivaretar barnekonvensjonen. Hårreisende mener jeg det er! «Barnas beste» som er det viktigeste prinsippet i barnekonvensjonen settes til side for at regjeringen skal bevare sin støtte fra FrP (Fremskrittspartiet).

‍

FrP valgte å gå ut av regjering på grunn av saken om den såkalte IS-kvinnen, likevel velger regjeringen å videreføre FrPs tafatte politikk. Det er klart at man trenger et regjeringsskifte med et bedre moralsk kompass. Et kompass som bygger på menneskeverd, internasjonal solidaritet og bygger opp under folkeretten. Og som aldri forhandler med barns rettigheter.

‍

De norske barna i IS-leirene er ikke glemt, de har rett på et fritt liv, skolegang og de samme grunnleggende velferdstjenestene andre nordmenn nyter godt av, nå er det på tide at Norge henter dem hjem og lar mødrene få sin dom i en norsk domstol.