Flertallet vil ha mindre forskjeller, men får det ikke.

‍

Flertallet vil ha større kutt i klimagassutslipp, men får det ikke.

‍

Flertallet vil ikke ha kommunesammenslåingene, men får det uansett.

‍

Stemmen vår har vel egentlig aldri betydd så mye som nå? Dette er jo tre store trender som folk vil snu. Samtidig som det folket vil ikke skjer, så vokser mangen av de minste partiene på målingene. De store partiene har over lang tid sunket.

‍

Flere unge jeg kjenner føler det ikke er noe særlig forskjell på hvem som styrer, “det er samme greia uansett”. Noen er usikre på hva de skal stemme og noen vet ikke om de gidder å stemme i det hele tatt. Samtidig så er de fleste jeg kjenner enige om at forskjellene må ned, klimagassutslippene må ned, og at lokaldemokratiet må lyttes til. Men allikevel så vet vi ikke om vi skal gidde å stemme.

‍

Er folkestyret vårt da i brann, eller på Brann-nachet? Når vi har lagt og legger tilliten vår i hendene på noen som ikke innfrir på de områdene vi vil.

‍

Det jeg etterlyser etter valget er en regjering som lytter til folket - ikke bare styrer det. Som innfrir på de punktene folk ønsker. Som samler folk rundt de store problemene vi står overfor, ikke splitter folk, eller tilbyr 1000kr for å kle av folk... Noe som høres veldig ut som Brann-nachet.

‍

Forhåpentligvis vil de jeg kjenner og mange andre få en følelse etter valget av at det nytter å engasjere seg. Det nytter å si sin mening, fordi det kan gi resultater. Alle de negative grafene må ikke gå opp. Men da trenger vi ærlige politikere i regjering som tørr å styre Norge i en tydelig retning som tar forskjeller, klimagassutslipp og lokaldemokrati på alvor.