Gjør som tusenvis av andre debattglade nordmenn og følg oss på Instagram.
Nostrum
Jeune.no («skjønn») er et studentdrevet talerør for unge. Gjør som over 300 andre unge og skriv for Jeune.

– Nei til utfasing av kontanter!

17.11.2021
No items found.
Dette innlegget er skrevet av
Kim Renè Hamre, styremedlem av Bergen Senterungdom
handler om
Foto: Privat.

Banker burde være pliktige å tilby og ta imot kontanter

Kontanter er en viktig del av beredskapen i Norge og fremmer konkurranse blant betalingsmidler uten at det kreves en tredjepart for å kunne foreta oppgjør. Det bør stilles krav til at banker i Norge skal være pliktig til å tilby både private og næringsdrivende mulighet for kontant innskudd og uttak. Vi mener også at dette skal tilbydes på en slik måte at det ikke er til hinder eller ulempe for bankens kunder.

I en artikkel fra E24 skrives det at ‘’Bankenes kontantbeholdning er lavere i dag enn den var i 2016 da Norges Bank og Finanstilsynet påpekte ovenfor Finansdepartementet at bankenes kontantberedskap ikke var god nok. Den gang var bankenes kontantbeholdning på rundt 4 milliarder kroner’’.

Ifølge artikkelen har bankene bare 2.7 milliarder kroner i kontanter av samlede innskudd som ligger på ca. 2448 milliarder kroner i norske banker. Dette tilsvarer bare ca. 500 kroner per innbygger. Det sier seg selv at dette er alt for lite kontanter til at det oppfylle sin rolle som funksjonelt og anvendelig betalingsmiddel.

Kontanter = Samfunnssikkerhet

I sin brosjyre kalt «Du er en del av Norges beredskap: råd om egenberedskap», oppfordrer direktoratet for Samfunnssikkerhet- og beredskap folk til å ha litt kontanter liggende. Dette er blant annet begrunnet med at kontanter vil være en nødvendig betalingsmetode i tilfeller der elektroniske systemer skulle bli slått ut. Dette kan forekomme både som følge av naturkatastrofer, generell nedetid i bankenes nettverkssystemer og servere, eller som følge av cyberangrep.

I en artikkel fra Finansavisen skrives det om nettopp et slikt cyberangrep som ble utført tidligere i år. Angrepet medførte at kassesystemet på over 800 Coop-butikker ble slått ut. Hackerangrepet utført på butikkene var utført av en gruppe som ønsket løsepenger for å rette opp i skadene. Slike angrep kan virke bagatellmessig for den vanlige borger, men dersom Norge skulle bli utsatt for et cyberangrep fra en utenlandsk aktør som Russland, ville det kunne ha langt mer merkbare og omfattende konsekvenser.

Stadig færre steder, dyrere og vanskeligere

Det er et økende problem at banker fjerner og/eller begrenser antallet bankfilialer med mulighet for innskudd og uttak av kontanter. Dette oppleves som uheldig både for privatpersoner, næringsdrivende og offentlige institusjoner som får lengre reisevei til bankfilialer med innskuddsmulighet. Dette kan medfører økte kostnader for næringsdrivende og offentlige institusjoner, noe som deinsentiverer dem fra å akseptere kontanter som betalingsmiddel.

Økonomisk kriminalitet og personvern

Et argument mot bruken av kontanter som en ofte hører er at det tilrettelegger for ulovlig aktivitet ved å være anonymt og vanskelig å spore. Følger en denne logikken skulle en kunne anta at kriminalitet som hvitvasking og handel på svartemarked har hadde en nedgang i takt med den drastiske nedgangen i bruk av kontanter en har sett de siste tiårene. Det er for øvrig få indikasjoner på at dette er tilfellet.

Dette underbygges av dokumenter publisert av NHO service, hvor det skrives at «Det finnes lite grunnlag for å påstå at fjerning av kontanter vil fjerne noen former for kriminalitet. Ran og tyveri har ikke blitt redusert til tross for at kontanter i mindre grad er tilgjengelig. Kontanter er en anonym betalingsform, den betalingsformen som best ivaretar personvernet».

Kontanter er og vil fortsette å være et viktig betalingsmiddel for både privatpersoner og bedrifter. Det er dermed svært viktig at landets institusjoner og myndigheter tilrettelegger for en effektiv bruk av kontanter.

Vipps til #665544 for å støtte studentene bak denne nettsiden.