Krig og pandemi gjør at mange av oss blir usikre på fremtiden. Noen mennesker regulerer denne usikkerheten med noe mer sikkert; nemlig matinntak og trening. Nå slår helsevesenet alarm om en økning av unge med spiseforstyrrelser. Hva gjør vi?

‍

Ikke nok tiltak

‍

Helsenorge.no definerer spiseforstyrrelse som «en betegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten». Ut fra dette har jeg erfart at lærere, helsepersonell og foreldre vet for lite om denne demonen som heter «spiseforstyrrelse».

‍

Skulle man få en spiseforstyrrelse, så er det helt avgjørende at man starter behandlingen så tidlig som mulig. På den måten kan psykiske plager og spiseforstyrrelser forebygges.‍‍

‍

Ifølge en ny rapport er 88 000 nordmenn spiseforstyrret, og kostnadene til behandling er i milliardklassen. Likevel blir det ikke satt inn nok tiltak for å forebygge spiseforstyrrelser, noe jeg mener er naivt. For hva gjør man om din venn begynner å slite med spiseforstyrrelser ? Kanskje din medstudent ? Eller din eldre mor ? Vi som samfunn må bli flinkere til å forebygge, oppsøke hjelp, samt være der når vi ser at noen i omgangskretsen har endret spisevanene- og vekten har gått drastisk ned. Skulle man få en spiseforstyrrelse, så er det helt avgjørende at man starter behandlingen så tidlig som mulig. På den måten kan man være med å forebygge psykiske plager og spiseforstyrrelser.

‍

Krig, uroligheter og pandemi forverrer

‍

Noen av oss regulerer hverdagen med mer alkohol, mer jobb, mer mat, eller mer medikamenter. Blant statistikken glemmer vi en viktig gruppe; de som får spiseforstyrrelse. Så klart er det ulike grunner til at unge får spiseforstyrrelser, men en kan ikke unnlate å trekke inn usikkerheten verden har vært i de siste årene med pandemi, som en utløsende kilde til psykiske plager. Vi kan heller ikke se bort fra traumene mange barn kan sitte igjen med etter vold i hjemmet under pandemien. Mørketallene er store, og vi vet at mange barn ikke har hatt det greit hjemme.

‍

Unge er ekstra sårbare

‍

Mediene forbinder ofte spiseforstyrrelser med idrett eller skjønnhet, og det blir ofte tegnet et bilde som tilsier at spiseforstyrrelser er en selvpåførte lidelse. Det er feil. Det er feil fordi pasienter med spiseforstyrrelse ofte fyller kriteriene for en eller flere andre psykiske lidelser. Spesielt angst og/eller depresjon. Bakgrunnen for at noen mennesker utvikler spiseforstyrrelse er sammensatt og består av både medfødte sårbarheter og miljøfaktorer, skriver Oslo universitetssykehus.

‍

Det har nok vært ekstra vanskelig for unge med spiseforstyrrelser, eller unge som er ekstra utsatt for spiseforstyrrelser.

‍

Pandemien har slengt familier, lærere og barn ut i noe nytt og uforutsigbart. Ekstra sårbare er ungdommene våre, som ofte kan ha mange følelser som sorg, lengsler, glede og ensomhet. Vi må derfor ikke glemme å få frem at det nok har vært ekstra vanskelig for unge i pandemien, og gjerne spesielt de som har spiseforstyrrelser, eller er ekstra utsatt for å få det. De har nok ikke fått det bedre i løpet av pandemien.

‍

Den økte usikkerheten Europas befolkning føler på nå, må også sees på som en faktor for at unge kan utvikle psykiske plager, deriblant spiseforstyrrelser. Jeg tror det beste er å finne ro i hverandre, akseptere følelsene av angst, prate om det vi må, og gi hverandre en klem. Vi må tørre å vise medmenneskelighet og omsorg. En dag er det du som trenger den omsorgen.