NRK, statskanalen, har valgt å fjerne episodene til humorprogrammet «Helt Ramm i Tokyo», hvor Nicolay Ramm parodierer en vert i et typisk japansk/asiatisk gameshow. Episodene ble fjernet på bakgrunn av et par tilbakemeldinger fra seere om at denne parodien opplevdes som stigmatiserende og sårende.

‍

NRK forklarer selv at det ikke var særlig mange negative tilbakemeldinger de fikk, men tilbakemeldingene var såpass seriøse og godt begrunnede at de valgte å avpublisere episodene.

‍

Humor er subjektivt og humorverdenen er et fristed

‍

Det er noe som skurrer her. Og ganske så kraftig. Humor er subjektivt. Humor er en arena som i stor grad er fri. Humor er relativt. Det du oppfatter som hysterisk morsomt, kan være direkte provoserende og særdeles lite morsomt for naboen.

‍

Humorverdenen bør være den ene herlig fri areaen i verden der selvironien står sterkt. Der vi kommenterer mennesker og kulturer med et glimt i øyet. Der vi kommenterer samfunnet vi lever i, og der vi i stor grad har fritt spillerom til å kødde om det meste. Denne humorverdenen er på vei inn i et mørke av sensur. Sketsjer fjernes. Humorshow blir boikottet, komikere blir «canceled» basert på en vits som for to mennesker opplevdes som støtende. Komikere får drapstrusler. South Park, satirens egen legendeserie, har fått såpass mange drapstrusler fra alle slags steder og mennesker i verden, at de for lengst har mistet tellingen.

‍

Er det virkelig slik vi ønsker at det skal være? Fristedet vårt der vi kan le, kødde, diskutere, reflektere og samles til en god latter, skal reduseres, og romme mindre og mindre? Skal vi virkelig legge såpass mange føringer på denne arenaen at komikere ikke lenger våger å skrive vitser, skrive manus, skrive sketsjer, fordi det kan virke støtende på noen? Hvor skal grensene gå? Hva hvis naboen din og ti andre oppfatter en episode av Brødrene Dahl som støtende, skal denne da fjernes fra NRKs arkiver, fordi det gir naboen og de ti andre, en uggen følelse i magen?

‍

Humor kan bomme... men

‍

Humor kan bomme, og det må den ha lov til. Men selv om den bommer hos noen, bør den ikke nødvendigvis fjernes. Humor bør i stor grad ses på som nettopp det det er, humor. Skal en basere seg på at sketsjene som blir lagt, ikke på noen som helst måte kan støte andre, da sitter en igjen med få, eller i verste fall ingen sketsjer.

‍

At noen mennesker opplever parodien til Nicolay Ramm av en japansk gameshowvert som rasistisk, stigmatiserende og sårende er selvfølgelig leit. Intensjonen bak en humorsketsj vil sjelden alltid kunne passe helt til alle i publikum som ser på. Ingen kan si noe på hvordan en sketsj eller et humorprogram får andre til å føle seg. Jeg mener at det selvfølgelig kan være både nyttig og viktig å lytte til mennesker som synes at det statskanalen produserer, bommer.

‍

Humor treffer forskjellig

‍

Men, det som av noen blir oppfattet som rasistisk og stigmatiserende, har vist seg å bli oppfattet som langt ifra rasistisk og stigmatiserende for andre. Journalist og Debatten-programleder Fredrik Solvang, som selv har asiatisk opprinnelse, synes sketsjen var morsom og han synes den fikk frem det absurde, men veldig underholdende konseptet bak japanske og asiatiske gameshows. Et godt bevis på at humor treffer forskjellig, og intensjonen bak noe, som regel alltid vil bli oppfattet annerledes fra person til person.

‍

Jeg synes det er meget alvorlig at humor-areaen stadig blir mer innskrenket. Det er alvorlig at NRK som statskanal sensurerer seg selv, og velger å fjerne et humorprogram basert på relativt få tilbakemeldinger. Dersom en ikke kan benytte seg av overdrivelser, stereotypier, karakteristiske trekk som aksenter, klesstil og hårstil, hva sitter en egentlig igjen med da, når noe skal produseres? Dersom visse mennesker, kulturer og fenomener i kulturer ikke kan parodieres, køddes med, eller settes på spissen, hva sitter vi da igjen med? Etter min mening sitter vi igjen med en meget snever humorverden.