Huse representerer på null måte asiatere

‍

Den 30.07 publiserte Jeune.no en tekst skrevet av Jelena Aspaas med tittelen “Vi er nødt til å høre på Jenny Huse og de med asiatisk bakgrunn” hvor hun forsvarer avpubliseringen av de omdiskuterte episodene av Helt Ramm i Tokyo. Teksten hennes bringer opp en rekke problemer.

‍

Først av alt er det ekstremt viktig for meg å avklare at Huse på null måte representerer asiatere. Det gjør ikke jeg heller. Asiatere er, likens som absolutt alle andre folkeslag, vidt forskjellige mennesker og uenige i en rekke saker. I dette tilfellet f.eks. Maria Leirvik og Jenny Huse kalt episodens innhold problematisk, mens Fredrik Solvang, Danby Choi og Kristoffer Gustavsen gjort det motsatte. I midlertidig er det bare Jenny Huse som mente at disse episodene skulle avpubliseres.

‍

Forøvrig mener jeg at deres (og min) etniske opprinnelse egentlig ikke er relevant til debatten; Verdien av deres utspill kan ikke baseres på hudfargen deres, men argumentene. Skal mellomnavnet mitt, Chang, ha noe å si på hvor (i mangel av bedre ord) “rett” eller “gal” min mening er? Nei, jeg mener det skal handle om argumentene som legges frem.

‍

Jeg er og kritisk til argumentasjonen til Aspaas; Den får oss asiatere til å virke som offer. Vi asiatere skal føle oss krenka av Helt Ramm-episodene, og vi trenger derfor å bli forsvart. Med denne argumentasjonen drar en alle asiatere under en kam, og gir oss forsvar vi ikke nødvendigvis har bedt om. Jeg er veldig sikker på at dette ikke er intensjonen til Aspaas, men det er (dessverre) en del av reslutatet.

‍

Parodiering av et gameshow, ikke japanere eller asiatere

‍

Uten å ha sett episodene, sitter jeg og med et intrykk av at Ramm her ikke parodierer asiatere. Under showet sitt Humanity sa Ricky Gervais: “People confuse the subject of the joke with the target of the joke, and they're very rarely the same.” Poenget til Gervais er at fordi en person eller en gruppe (emne) nevnes i en vits, betyr ikke det at vitsens mål er å latterligjøre, karikere, eller henge ut emnet. I denne konteksten vil emnet være asiatere eller japanere.

‍

Jeg har forstått det slik at Ramm parodierer en programleder av et japansk gameshow og et japansk gameshow. Flere ser ut til å mistolke dette til at Ramm parodierer japanere eller asiatere, og fremstille det som om alle eller flertallet av asiatere er slik eller ser slik ut. Altså man blander et vagt emne (japanere) og målet (programleder av et japansk gameshow).

‍

Til og med hvis Ramm skulle parodiere asiatere, synes jeg det til en viss grad skal være lov, og til en viss grad er greit. Selvfølgelig vil tonen være veldig annerledes hvis Ramm maler seg brun, myser og lager skjeve øyne, og latt som om han skulle spise hund. En parodi med bruk av parykk og aksant derimot må være lov. Hvis ikke vil klassikere som Kamelåså være ugrei. Der tar skuespillerne på seg parykk, og karikerer språket dansk.

‍

Det finnes en grense

‍

Avslutningsvis- Jeg er enig i at mye komedie kan være usmakelig. Og jeg er enig i at komedie kan bygge opp farlige holdninger, noe PST bekrefter. Men jeg er dypt uenig i at dette er en slik type komedie. Hvis en komiker går på en scene og sier “Hva faen skal vi gjøre med alle disse innvandrerne da?” vil jeg, i likhet med veldig mange andre, reagere sterkt.

‍

Jeg tar gjerne en debatt på hva som er grei og ugrei humor. Og sannsynligvis, er vi alle til en viss grad uenige. Men det som de fleste av oss er enige i, er at det finnes en grense.

‍

Den grensa gikk ikke Ramm over.