24. juni postet Guro Helene Sørdalen et leserinnlegg i Jeune hvor hun mener NRK diskriminerer funksjonshemmede med overskriften «Satt i rullestol i to år – nå spiller han med Messi». Her er jeg helt uenig, og tror derimot dette leserinnlegget kan være skadelig for omdømmet til oss med nedsatt funksjonsevne. Her poster NRK bare en skikkelig gladsak, hvor de viser at drømmer kan bli realisert hvis man jobber hardt og målrettet. At vi ikke viser at vi kan glede oss over det sammen med han, er smålig og flaut.

‍

‍

Jeg er enig i at media har et stort ansvar for hvilke holdninger de direkte og indirekte presenterer gjennom innholdet sitt. Men media må vel få lov til å poste gladsaker om en som har realisert en drøm, uten at vi funksjonshemmede skal føle oss krenket? Selv har jeg godtatt at det ikke går an å «reparere» synet mitt, men jeg vil aldri la det gå ut over andre som får den muligheten til å kunne reise seg fra stolen, eller slippe å gå med hvit stokk. Alle drømmer kan ikke kombineres med en funksjonsnedsettelse, som blant annet den fotballkarriæren NRK skriver om. Det vil jo ikke si at overskriften gir inntrykk av at et liv i rullestol ikke er et meningsfullt og verdig liv. Han hadde nok levd et meningsfullt liv i rullestol også, men ville aldri realisert drømmen om en fotballkarriere. Jeg lever også et meningsfullt liv, selv om jeg aldri fikk oppfylt drømmen om å dra i militære eller ta lappen, og det er helt greit. Men det som ikke er greit, er å si hva «målet burde være» for funksjonshemmede som en gruppe, noe Guro Helene gjør i leserinnlegget sitt.

Selv om vi er funksjonshemmede, er vi ikke en gruppe med like mennesker, vi er like forskjellige som folk flest. I mange tilfeller oppgjennom livet opplever funksjonshemmede og ikke bli inkludert og kan ofte føle seg som luft for både medelever og kollegaer. Det er nok mange teorier om hvorfor, men jeg tror det handler om at mange rett og slett er redde for å snakke med oss, da de er redde for å si noe «feil». Leserinnlegget til Guro Helene bidrar til dette, da vi gir utrykk for at funksjonshemmede fort krenkes og at det å skrive om oss og snakke med oss er som å gå på et minefelt. Hvis vi vil ha mer oppmerksomhet i eksempelvis media og i større grad bli inkludert i klasserom og på arbeidsplassen må vi vise at vi er folk som alle andre, og ikke blir krenket for hver minste ting. For slik dette leserinnlegget er formulert, skjønner jeg godt at funksjonshemmede er underrepresentert i filmer og media generelt. Når NRK poster en gladsak om en som tidligere har vært funksjonshemmet, men nå har fått en skikkelig bra karriere viser jo media at vi også har mål og drømmer som vi hver dag jobber beinhardt for å realisere. Dette er bra, og jeg er stolt av NRK sin profil, som virkelig setter mangfold og inkludering på dagsorden.