Jeg fikk en kommentar som virkelig gikk inn på meg. Kommentaren var «Jeg bryr meg ikke om hvilke styreverv du har i forskjellige forium» og «Du er på skolen for å lære, engasjement og annen medvirkning kan du legge igjen til fritiden»

‍

Nei, det kan jeg faktisk ikke. Ja, man er på skolen for å få en kompetanse til videre utdanning. Men ikke fortell en person om hvordan de skal jobbe eller kritiser jobben de gjør rundt det å engasjere seg i elevmedvirkning og politisk engasjement.

‍

Det er derfor skolen også er der - nettopp for medvirkning for saker som for eksempel angår utdanning.

‍

Elevmedvirkning og annet arbeid i skolen er også en plikt til de ansatte på skolen å følge opp. Ikke alle elever er A4. Noen lærer best ved teori andre lærer best med praktiske oppgaver. Å noen lærer faktisk bedre ved å sitte med oppgaver for seg selv, enn i klasserom.

Jeg opplever at jobben min ikke er 100% verdt når folk stadig leter etter noe de kan pirke på - og helst måten jeg som person fremlegger sakene på.

Kritikk på det man gjør er også viktig, men fortell til personen at man er uenig i arbeidet man har fremstilt isteden for å alltid dra frem kortet «Jeg bryr meg ikke om hvilke styreverv du har» eller «Dette kan du absolutt ingenting om».

For det påvirker meg som person også.

‍

Det kan i verste fall gi meg et smell og gjøre at jeg ikke engasjerer meg mer. Eller påvirke min psykiske helse.

Så en liten oppfordring er: Tenk gjennom hva du forteller til den engasjerte; du vet faktisk ikke hva de går gjennom i rollene sine.

Som samfunnsengasjert har jeg opplevd hat, trusler, diskriminering og krenkende kommentarer. For hver gang noen av disse tingene kommer opp, så tapper det energien og engasjementet. Det er ikke sånn at man bare kan heve hodet. Jeg blir rett og slett lei meg - og såret.

‍

Hvis du virkelig er uenig, så engasjer deg du også. Isteden for at krenkende kommentarer skal gå utover min psykiske helse og mitt engasjement.