Vi er fortsatt ikke i mål

‍

I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil inkorporere CRPD. Anette Trettebergstuen er blitt likestillingsminister, og en av hennes første handlinger var å sørge for at en med nedsatt funksjonsevne er medlem i ytringsfrihetskommisjonen. Det er veldig bra, men vi er fortsatt ikke i mål. Funksjonshemmede er fremdeles den mest diskriminerte gruppen i Norge.

Det er veldig bra å se at den nye regjeringen tar funksjonshemmedes rettigheter på alvor og anerkjenner at diskrimineringen vi opplever er brudd på menneskerettighetene.

‍

Diskrimineringen vi opplever er reell

‍

Dette handler ikke om likeverd og menneskeverd, men om likestilling og rettigheter. Diskrimineringen vi opplever er reell. I media kan man stadig lese at funksjonshemmede “føler seg” diskriminert. Men dette er ingen følelse - det er reell diskriminering. Å ikke få den utdanningen du har krav på, bli sperret ute av arbeidslivet, ikke kunne bestemme over egen kropp og eget liv, og ikke bevege deg dit du vil på grunn av fysiske barrierer er ikke en følelse - det er diskriminering.

Vi er ikke i mål selv om vi inkorporerer CRPD. Arbeiderpartiet har et stort engasjement for arbeidslivspolitikk. Her må de også huske mennesker med nedsatt funksjonsevne og våre rettigheter. Partiet Sentrum forventer at arbeidet for å få flere funksjonshemmede i jobb, mulighet for å koordinere ytelser og tilpasning av arbeidsplass og arbeidshverdag står sentralt i dette arbeidet. Under Solberg-regjeringen har det blitt rekordmange nye uføre, samtidig står det over 100.000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet som både vil og kan jobbe. Mange unge som får uføretrygd i 18-årsgave, kunne jobbet hvis det hadde vært et større fokus og økte bevilgninger til å gjøre arbeidslivet tilgjengelig for alle.

‍

80% av norske skoler er ikke tilgjengelig for alle

Senterpartiets kjernesak er distriktspolitikk. Vi i Partiet Sentrum er også opptatt av at alle skal kunne bo i distriktene. Men vi vet at det ikke er mulig i dag på grunn av dårlig tilgjengelighet. Dersom vi virkelig vil at folk skal kunne bo i hele landet må det være tilgjengelige arbeidsplasser over hele landet, gode ordninger med kollektivtransport som er universelt utformet som går jevnlig og gode skoler som alle kan gå på. I dag er 80% av norske skoler ikke tilgjengelig for alle. Det må være mulig å få samme type hjelp og stønader uansett hvor du bor i landet. Kommunens størrelse skal ikke være avgjørende for om du får BPA, TT-kort og andre ordninger som gjør det mulig å leve et selvstendig og likestilt liv.

Vi får ikke slutt på den systematiske diskrimineringen av Norges største minoritet gjennom et enkelttiltak. Kampen for funksjonshemmedes rettigheter må være alltid være en prioritet. Fordi hele samfunnet skal være tilgjengelig for alle.