Denne uka er det Global Disability Summit, et internasjonalt toppmøte for å sette fokus på funksjonshemmedes rettigheter over hele verden. Det er enkelt for oss i Norge å sette oss over andre land. Vi omtales ofte som verdens beste land å bo i.

‍

Det er på mange måter riktig. Norge er et trygt land, der de aller fleste har det godt. Men det er en gruppe mennesker som ikke har grunnleggende rettigheter sikret i norsk lov - mennesker med nedsatt funksjonsevne.

‍

For nesten ett år siden ble CRPD, FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, nedstemt av flertallet på Stortinget. Når Støre-regjeringen la frem sin regjeringsplattform lovte de å inkorporere CRPD i norsk lov. Men det løftet har de dessverre ikke oppfylt enda.

‍

Funksjonshemmede har av ulike grunner ikke har tilgang til 93% av offentlige bygg fordi de ikke er universelt utformet. Det er en ekstrem høy prosentandel. Mange som lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser får ikke tilstrekkelig medisiner eller behandling, til og med her i Norge. Barn med funksjonsnedsettelser blir tatt ut av seksualundervisningen på skolen med beskjed om at «sånne som dem» ikke får bruk for det uansett.

‍

I tillegg blir mange barn med nedsatt funksjonsevne stadig fratatt mulighet til å være med på leirskole eller skoleturer fordi det er «for mye styr» å tilrettelegge eller dra et sted det er universelt utformet. Mennesker med behov for assistanse kan risikere å ikke få fullført utdanning, ikke komme ut i arbeidslivet, miste sosialt nettverk eller muligheten til å bestemme over eget liv. Alt dette er ting funksjonshemmede opplever daglig.

Jeg tror veldig mange av oss tar ting for gitt - å få ta den utdanningen man ønsker, delta i undervisningen, bli vurdert som en reell kandidat til jobben man søker på, og bestemme over egen kropp og egne avgjørelser. Men for Norges største minoritet er dette rettigheter som stadig blir brutt.

‍

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har lovet at det er vanlige folk sin tur. Jeg lurer på om de har glemt at funksjonshemmede også er vanlige folk?

‍

Vi har ikke tid til å vente. Dette handler om ekte mennesker og våre muligheter til å bidra til samfunnet, og være fornøyd med det livet man har. God politikk for funksjonshemmede handler ikke om veldedighet, men om likestilling og rettigheter. Vi fortjener mer enn tomme valgløfter eller fine ord i en festtale. Vi trenger ikke sympati, vi trenger å bli tatt på alvor.

‍

Regjeringen må inkorporere CRPD. Og det må være en begynnelse - og ikke slutten - på vår likestillingskamp. Likestilling og like muligheter til alle er noe av det aller viktigste i samfunnet vårt. Det får vi ikke før vi slutter å se på en gruppe mennesker som mindre verdt enn en annen. Alle fortjener å ha den samme muligheten til å leve det livet man vil uansett funksjonsvariasjon.