«Nå må byens ungdoms ta ansvar».

«Disse ungdommene har ingen respekt for reglene».

«De driter loddrett i fellesskapet, hva fanden kan man forvente!»

«Kidsa bryr seg ikke om noen andre enn seg selv».

Dette er bare noen av de få kommentarene man kan finne i diverse innlegg og kommentarfelt på sosiale medier fra den siste tiden.. Det er ikke greit, og det er skikkelig urettferdig.

For la det være helt klart: det er alt annet en fest og fornøyelse å være ung i Norge nå. Og det har det heller ikke vært de siste 1,5 årene. Vi har tatt ansvar og ofret store deler av den uerstattelige ungdomstiden vår som alle andre har fått eller får. Vi har ikke «satt ting på vent», vi har ofret. Ofret vennene. Ofret den sosial kontakten. Ofret forelesningene. Ofret klasserommene. Ofret 16-, 17-, 18- og 19-årsdagene. Ofret festene. Ofret sommerkveldene. Ofret helgene. Ofret kjærestene. Ofret minnene. Ofret turene. Ofret nye relasjoner. Og ofret russetida x2.

Og disse ofringene har kostet. Flere unge rapporterer om større omfang av ensomhet, psykiske lidelser, problemer hjemme mv. Så klart, corona har kostet mye for mange, men ungdom er noen av dem som er hardest rammet. Det støtter både eksperter og ungdommer selv opp om.

Når vi nå står inne i noen av de mest alvorlige smittebølgene byene våre har opplevd, skal vi igjen ta vår del an ansvaret. Og det gjør vi. Den store majoriteten av ungdom ofrer igjen nesten hele sitt sosiale liv for at dette skal gå over. Men noen få får definere hele gruppen, og vi blir dermed syndebukkene for alt som er kjipt. Det er urettferdig.

For vi må huske at frem til nå har ikke ungdom stått for den største delen av smitten i landet. Allikevel har ikke vi unge florert i kommentarfelt og innlegg om hvor uansvarlige voksne folk er. Igjen, vi har ofret fordi vi må beskytte de eldre og voksne folk som kan bli syke.

Vi har ikke pekt ut syndebukker og ansvarliggjort mennesker som blir smittet av viruset, fordi vi vet like godt som alle andre at dette viruset ikke er noens feil. Det betyr ikke at vi skal drite i koronareglene, men at det å sette grupper opp mot hverandre i det som burde være en felles kamp - er en veldig dårlig idé.

Jeg er på lik linje med alle andre dritt lei av å høre ordene «vi kommer gjennom det sammen». Det føles som verdens tommeste ord. Men sannheten er at kampen mot viruset, og kampen for en mer normal hverdag, og mer normal ungdomstid, er et felles mål for oss alle. La oss forene oss om det - en siste gang.

Så til neste gang du gjør ungdom til syndebukken for koronaviruset: Husk tilbake på din egen ungdomstid og minnene du fikk skape. Og husk at korona er ingens feil.