Adrian Vilfred Smith-Stenberg i FpU uttalte nylig sine meninger dannet etter de siste månedene med skyteepisoder i Oslo. Han sier at «noe er veldig galt» og de fleste av oss er nok enig. Han sier også at «vi må innføre langt hardere tiltak» og at «de kriminelle gjengene må knuses», men her kunne vi nok formulert oss litt bedre. Jeg vil videre presentere motargumenter til artikkelen til Smith-Stenberg.

‍

Fem av de seks skyteepisodene i Oslo de siste ti ukene, skjedde på østkanten av Oslo. Vi kan se klare koblinger mellom hyppigheten av slike voldshendelser i et område, og andelen innvandrere eller minoritetsgrupper av befolkningen i disse områdene. Og det er her mange gjør tabben ved å prøve å slukke brannen, men glemme å sikte på brannens kilde! I tillegg til at det kan argumenteres for å være etisk galt, er ikke løsningen å sende alle kriminelle med innvandrerbakgrunn ut av landet, ei heller å hindre at flere kommer inn (hva Smith-Stenberg kaller roten av problemet).

‍

Vi må forsøke å åpenbare røttene til problemene (det er flere), og undersøke om det kan finnes løsninger der vi slipper unna med samvittigheten i behold.

‍

Smith-Stenberg refererer til Hamse Hashi Adans tragiske dødsfall i starten av forrige måned og forteller at to IS-terrorister nå er på flukt. For det første er det unødvendig, og mest sannsynlig galt, å treffe slutningen om at de er IS-terrorister, ettersom de neppe kjempet sin hellige krig her i Oslo og at det medbringer unødvendig frykt mot islam å kalle dem dette. Og for det andre, løsningen på hvordan verden skal pågripe disse internasjonale etterlyste, er ikke å slå hardt ned på sårbare lokalbefolkninger i Oslo.

‍

Saken er den, selv i Midtøsten vokser barna opp med drømmer om å bli leger og lærere. Det er på ingen måte deres ønske, og i hvert fall ikke for barna deres, å ende opp i en gjeng! For ja, politiet sier at de har klare linjer mellom kriminaliteten og gjengmiljøene, og det er nok ingen som gufser mer av det faktum, enn de med litt for nær tilknytning til disse miljøene! Og når man virkelig forstår dette, bør man også forstå at å sende «de kriminelle» «hjem», skaper store problemer for vårt samfunns svakeste, og ikke er den bærekraftige løsningen vi alle ønsker.

‍

Saken Smith-Stenberg henviser til når han forteller at utryggheten i samfunnet vokser i takt med segregeringen, handler kun om én reell hendelse der en politimann drepte en ung kvinne i England. Å hinte til at det er innvandrerne som står for den seksuelle trakasseringen er feigt, fordi vi vet at det strider imot hva vi vet om holdningene til mennesker fra andre kulturer. Heldigvis tilhører denne frykten et mindretall i Norge.

‍

Justisminister Enger Mehl vil vurdere flere politistasjoner rundt om i Oslo og dette er noe vidt forskjellig fra forslaget til Smith-Stenberg om å gi mer rom for ungdommer i fengsel. Hvor unge er disse ungdommene? Har vi noe statistikk som peker på at flere ungdommer i fengsel skaper en bedre verden?

‍

FrP ønsker strengere straffer på østkanten. Dette likner en mer formell modell av hva vi har sett i tiår i for eksempel USA, der fengslene har blitt pumpet med mennesker av utenlandsk bakgrunn etter urettferdig behandling av rettsvesenet som resultat av «hardere tiltak». Neste generasjon har måttet til fengselet for å følge sine fedres fotspor. Ser vi derimot enda nærmere, ser vi en fengsels- eller rehabiliteringsmodell, som lenge har blitt hyllet av verden for dens suksess, nemlig den norske kriminalomsorgen. For du har vel ikke glemt medmenneskeligheten? Ja! Det finnes kriminelle innvandrere, og det er ikke bra! Men vi kaster ikke sneglene over til naboen! Kriminelle er kriminelle, veldig ofte også i landene der disse kriminelle ble født. På førsteplass i verden (helt ufortjent forresten), har vi faktisk et større ansvar enn som så.