Mamma og pappa holdt på å bli hodegale. Den lille kassetten med Kaptein Sabeltann og «Skatten i Kjuttaviga» gikk på repeat. Jentene skulle helst kle seg ut som Sunniva, men for meg var det bare en eneste mann som gjaldt: Selveste Kaptein Sabeltann. Jeg hadde sjørøverflagg, lapp på øyet med Sabeltann-logo, gullmynter, sjørøverhatt og pistol. Mannen med den karakteristiske latteren som jeg i dag liker å sammenligne med den tilfredsstilte og litt onde latteren faren min får når Liverpool vinner en kamp, var helten min.

‍

VHS-ene jeg hadde med Sabeltann-show ble slitte og stygge. Jeg aner ikke hvor mye tid mamma og pappa har brukt på å spole tilbake filmene for at jeg skal kunne se dem om igjen og om igjen, men jeg vet at det må ha vært mye tid. Høydepunktet var selvfølgelig da jeg som fire-femåring fikk oppleve Sabeltann live i Kristiansand. Midt på svarteste natten.

‍

Hva er VHS? Video Home System (forkortet VHS) er et videoavspillingssystem med kassetter. (SNL)

‍

Jeg husker godt en tidligere nabogutt som sprang rundt i gatene med Sabeltann-kostyme og ropte fornøyd «Eg e kaptein Sattan». Det er få skikkelser innen barneunderholdning i Norge som har holdt seg så levende og godt som Kaptein Sabeltann, i så mange år, fra generasjon til generasjon. Sabeltann er selv alltid på jakt etter nok en skatt, men vet han at han selv er en nasjonalskatt?

‍

Kaptein Sabeltann som medisin

‍

Sabeltann-dyrkelsen har fulgt meg inn i mitt voksne liv. I tunge eksamenstider har jeg fyrt på gamle klipp fra Sabeltann-show for å roe nervene. For meg er det Terje Formoe og de originale skuespillerne og første showene som gjelder. Jeg har hatt flere gjensyn med Langemann, Pella, Pyse, Tante Bassa, Ruben, Pinky og Sunniva.

‍

Har jeg hatt en dårlig dag etter, ironisk nok det som kan ligne på sjømanns-fylla, har jeg brukt Kaptein Sabeltann som medisin. Sangene har blitt brukt på fester, nachspiel, bryllup, og på lange bilturer. Det er nesten utelukkende en kilde til god stemning, og en kilde til mimring, glede og latter.

‍

«Sabeltann er selv alltid på jakt etter nok en skatt, men vet han at han selv er en nasjonalskatt?»

‍

Så sent som i november fikk jeg et gledelig gjensyn med min desiderte favoritt-sang: «Langemann lurer alle», på Heidis Bier Bar i Kristiansand. Med et par shots og drinker innabords kan det bare tenkes hvordan stemningen ble.

‍

Å se venner og bekjente som er blitt foreldre som introduserer sine små for Kaptein Sabeltann er så fint og gøy. Jeg gleder meg til å en gang selv introdusere mine barn for Sabeltanns verden. Det er noe magisk og udødelig over denne sjørøver-verdenen.

‍

Ta deg en lang kjøretur med en god venn og det beste fra Sabeltanns univers på anlegget, å se om det ligger noe i det

‍

I dag springer jeg dessverre ikke rundt med Sabeltann-lapp på øyet lenger og roper "hiv og hoi" i gatene. Nå er jeg utdannet journalist og er på god vei inn i de voksnes rekker. Noen vil kanskje si at jeg har vært der en stund som 28-åring, men blir vi egentlig noensinne helt voksne? Når folk spør meg hva som er mitt drømme-intervjuobjekt, er svaret mitt enkelt: Terje Formoe, mannen bak Kaptein Sabeltann. Denne mannen er i mine øyne ikke bare et geni, men også en mann som veldig mange kan takke for store gleder i barndommen sin.

‍

«Jeg gleder meg til å en gang selv introdusere mine barn for Sabeltanns verden.»

‍

Og for mange, som for eksempel meg, store gleder også i voksenverden. Å skape noe som gjør at en umiddelbart kan gå tilbake til en god og bekymringsløs tid når en hører, leser, eller ser det, er vel gjerne det nærmeste en kommer en form for magi. Mennesker som klarer å skape nettopp denne magien, er mennesker jeg har enorm respekt for. Her kan vi også takke JK. Rowling, og J.R.R Tolkien, for å nevne noen. Faktisk, vil jeg påstå og si at det å kunne søke tilbake til den bekymringsløse gleden vi hadde som barn, kan være viktig for den psykiske helsen. Ta deg en lang kjøretur med en god venn og det beste fra Sabeltanns univers på anlegget, å se om det ligger noe i det.

‍

«Har jeg hatt en dårlig dag etter, ironisk nok det som kan ligne på sjømanns-fylla, har jeg brukt Kaptein Sabeltann som medisin.»

‍

Det er definitivt en grunn til at Sabeltann-show i Dyreparken går for fulle hus hver eneste sommer den dag i dag, og mest sannsynlig vil fortsette å gjøre det i lang tid fremover. Jeg er sikker på at den dagen jeg går på Sabeltann-show med egne unger kommer jeg til å være hun moren som er mer gira enn barna på å se Sabeltann. Tusen takk, Kaptein Sabeltann, for at du gir voksenlivet en sårt trengt barnlig glede.