Mustafa Hasan 18 år og Abdel Hasan 19 år, to brødre med juridisk identiske saker, begge oppvokst i Norge siden de var barn. Nå skal Mustafa bli utvist fra landet, mens Abdel Hasan får bli i Norge.

Kun fordi saksbehandlerne i hver av sakene kom med motsatte utfall angående hva som veide mest mellom innvandrings regulerende hensyn og menneskelige hensyn.

Saksbehandleren fra Utlendingsdirektoratet konkluderte med at Abdel Hasan måtte få bli i Norge på grunn av at menneskelige hensyn, lang botid og sterk tilknytning til riket veide mer enn innvandrings regulerende hensyn.

Saksbehandleren fra Utlendingsnemnda med ansvar over Mustafa Hasan sin sak konkluderte med det stikk motsatte.

Hvordan kan det ha seg, at to brødre med juridisk identiske saker, får to motsatte utfall?

Utlendingsloven § 38 som brukes som utgangspunkt for rettsanvendelse av saksbehandlere i Utlendingsmyndighetene presiserer følgende;

«Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.»

«I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder»

Lovverket presiserer at oppholdstillatelse kan gis dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller dersom personen har særlig tilknytning til riket.

Det presiseres også i den norske grunnloven at ved saker som berører barn så skal barnets beste være et grunnleggende hensyn;

«Barn har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.» (Grunnloven § 104).

Mustafa Hasan har bodd i Norge siden han var 6 år gammel, og er nå 18 år. Han har fullført norsk grunnskole og fullfører videregående skole i asker innen sommeren 2021.

Mustafa har kun kjennskap til norsk kultur, har hele sitt nettverk i Norge og er bredt elsket av de han er oppvokst med og de som kjenner han.

Nå skal han deporteres til Jordan fordi saksbehandleren hans Johan Berg avveide at innvandringsregulerende hensyn veide tyngst.

Hensynet til barnets beste er presisert i grunnloven, utlendingsloven, Europeisk menneskerettighetskonvensjon og FNs barnekonvensjon.

Samtidig er lovverket lagt opp til at enkeltpersoner tilegnet rollen som saksbehandlere i Utlendingsmyndighetene får i oppgave og retts anvende hva som veier mest mellom menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn.

I praksis ender dette med at saksbehandlerne i Utlendingsmyndighetene får definisjonsmakt på hva som er barnets beste, og blir en og alene de som har makt over barnas skjebne.

I Norge er det nå soleklart at barnets beste har mistet all reell betydning som en konsekvens av vaghet i lovverket.

På grunn av Johan Berg sin avgjørelse alene om at innvandringsregulerende hensyn veide tyngst, vil nå Mustafa Hasan utvises fra landet og miste alt, denne praksisen er ikke Norge verdig.