I Norge er vi en demokratisk rettstat, der alle er like for loven, og ingen kan bli straffet for andres handlinger, dette er så selvfølgelig at vi nesten tar det for gitt. Disse prinsippene er fraværende i Utlendingsnemndas praksis. Det er mange røde flagg i UNEs praksis.

‍

Eneveldig og urettferdig saksbehandling

‍

I saker som gjelder asylbarn, må UNE bruke skjønn. Dette har ført til en praksis der menneskelige hensyn får lite til ingen betydning dersom saksbehandleren ønsker det. Skjønn er et altfor svakt grunnlag å vurdere saker på, og saksbehandlerne får enorm definisjonsmakt rundt hvor tungt hensynet til barnets beste skal veie.

‍

UNE består ikke av nøytrale medlemmer – de består av medlemmer med ulike politiske syn og motiver. For UNEs 160 nemndmedlemmer blir foreslått av blant annet konspirasjonsbloggen HRS, som har foreslått og fått godkjent 10 nemndmedlemmer. Dette kommer tydeligst fram i Mustafa-saken, der Mustafa og hans bror Abdel, til tross for identiske saker, fikk ulike utfall i nemnda. Men bare det å få saken sin behandlet i en nemnd er sjelden vare. Dessverre ser vi at et stort flertall, hele 95% av sakene, behandles av kun nemndleder eller sekretariat.

‍

I dag har nemndleder mer makt enn Høyesterett

‍

I UNE er det i utgangspunktet ingen klageadgang. Folk er dermed avhengig av å gå rettens vei. Dessverre kan UNE vedta at utlendinger ikke skal ha rett på å tjene egne penger. Samtidig har asylbarn kun rett på 5 timers fri rettshjelp. Dermed har asylbarn og asylsøkere ingen rettsikkerhet, annet enn rettshjelpen finansiert av støttegrupper og innsamlinger. Rettens vei er heller ikke sikker fordi UNEs praksis aktivt strider mot rettsstatens prinsipper. For selv etter den fantastiske seieren til Mustafa Hasan, kan UNE fatte et nytt vedtak. UNE er fri til å ta omkamp etter omkamp, selv etter saker vunnet i Høyesterett.

‍

Etter år med kamp, med mobilisering, med media, kronerullinger og domstoler på vår side, er Mustafa enda ikke trygg. Med andre ord: I dag har nemndleder mer makt enn Høyesterett. Dette hadde vi ikke godkjent i noen andre situasjoner. Da kan vi heller ikke godta det når det gjelder asylsøkere. Rettsstaten skal likebehandle. Den skal sikre at vi har lover og regler som ivaretar individene, som sikrer dem rettferdig behandling. UNE går på tvers av dette.

‍

Vi må avskaffe dagens arvesynd satt i system

‍

Mustafa-saken har vist at tiden er overmoden for endringer i asylsystemet. Istedenfor dagens Utlendingsnemnd, mener vi i Rød Ungdom at vi trenger en uavhengig asyldomstol, som sikrer en rettferdig, ankbar og ryddig prosess. Vi må avskaffe dagens arvesynd satt i system, der barn kan straffes for foreldres ugjerninger. Vi har for mange hjerteskjærende historier, om norske barn som utvises, om foreldre som tvinges fra deres barn, om et rigid regelverk som ødelegger liv.

‍

Tiden er inne for å erstatte “innvandringsregulerende hensyn” i asylpolitikken med solidaritet og menneskeverd.