Den 15. mars leser undertegnede et innlegg som må karakteriseres som urovekkende. Innlegget det siktes til har tittelen "Å vise fingeren til politiet" og er skrevet av Vetle Grut den 11. mars.

‍

Innlegget er urovekkende primært på grunn av dets manglende argumentasjon fra flere sider enn bare én. Sekundært på grunn av de tenkelige konsekvensene som innlegget vil kunne ha dersom leserne tenker at politiet kun bedriver med straff.

‍

"Hvis du møter på politiet og innrømmer en rusavhengighet i dag, vil de ransake deg, bøtelegge deg om mulig, i tillegg til at du nok vil miste billappen om du har den. Med andre ord så er det eneste politiet gjør å straffe. Det er det eneste de vet", skriver Grut i sitt innlegg.

‍

Hva i all verden er dette å si? Det er særs virkelighetsfjernt og feilaktig. Politiets hovedoppgave er å forebygge, ikke straffe. Dette gjelder også i høyeste grad innenfor ruskriminalitet spesielt og rus generelt. Ansatte i politiet, for eksempel forebyggere og etterforskere, hjelper rusavhengige med sine søknader til behandlingsinstitusjoner. Et annet eksempel er praksisen med ruskontrakt. Ruskontrakt er et alternativ til straff for ungdom som blir tatt med bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. Dette er en avtale – frivillig som sådan – mellom h*n og politiet. Ved å takke ja til ruskontrakten, oppnår h*n nettopp påtaleunnlatelse. Dette er stikk i strid med påstanden om at "det eneste politiet gjør er å straffe. Det er det eneste de vet". Et tredje eksempel er at forebygging er politiets hovedstrategi, og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning. Det finnes også en egen avdeling i politiet som bedriver forebyggende arbeid.

‍

"Når riksadvokatens rapport melder om at det ble gjort i gjennomsnitt 40 ransakelser i uken, utgjør dette 40 liv i uken som ble drastisk endret til det verre fordi de av forskjellige grunner har brukt en liten mengde rus. 40 mennesker som kommer til å bli stoppet i trafikken eller på gata hver gang noen i politiet kjenner de igjen", skriver Grut.

‍

Dette er jo i beste fall spekulativt.

‍

Det kan på ingen måte settes to streker under svar på at alle hverken har en liten mengde narkotika eller får livene sine drastisk endret til det verre. Som allerede påpekt hjelper også politiet mange av de som blir tatt med rus. Jeg håper de blir stoppet i trafikken. Helst én gang for mye enn én gang for lite. Misforstå meg ikke: i utgangspunktet så ønsker jeg at det ikke skal måtte være nødvendig å stanse trafikanter på grunn av mistanke om ruspåvirket kjøring. Bruk av narkotiske midler øker risikoen for trafikkulykker. Det er fem ganger mer ruskjøring med legemidler og narkotika enn alkohol. Å potensielt avverge at tilfeldige mennesker blir påkjørt av en ruspåvirket sjåfør vil alltid være formålstjenlig og verdt å arbeide for. Også for sjåførens egen del vil det være best å bli tatt. Risikoen for at h*n selv blir alvorlig skadet er særs høy. I alle fall høyere enn hva den vil være i upåvirket tilstand.

‍

"Jeg begynner derfor å tvile på hvorfor politiet står så hardt på for å bekjempe ruskriminalitet. Er det for et bedre samfunn, eller er det for dem selv? Det er jo arbeidsplassen deres og budsjettet deres blir beregnet ut ifra hvor mye rus de konfiskerer", uttrykker Grut i sitt innlegg. Dette fremstår særdeles kynisk og bekymringsverdig. Å spekulere i at politiet har økonomiske motiver for å beslaglegge narkotika er hinsides fornuften.

‍

Her er det tydelig at Grut sitt innlegg faller på sin egen urimelighet. Faktum er at det er en sterk nedgang i narkotikabeslag. I 2021 var det en nedgang på 23% i antall narkotikasaker, sammenlignet med samme periode i 2020. Nedgangen er like stor både for foreleggsaker og mer alvorlige narkotikasaker. Politiet bedriver på ingen måte sport i å ta mest mulig beslag. Budsjettet til politiet bestemmes, blant annet, av lønn til ansatte, utgifter til materiell og kjøretøy, samt leiekostnader.

‍

Det hjelper lite at innlegget avsluttes med en slags forsoning. "Når jeg ser politiet på gata nå, så har jeg lyst til å vise de fingeren, ikke heie på de for det gode arbeide de faktisk gjør på så mange andre arenaer", skriver Grut.

‍

Avslutningsvis vil jeg påpeke følgende: At samfunnet er modent for en reform innen ruspolitikken og den øvrige håndhevelsen av den? Ja, helt klart. Der er vi enige. At noen utøvere i politiet har feiltolket lovverk i flere situasjoner? Ja, det har forekommet. Men å betvile politiets agenda på den måten Grut gjør i sitt innlegg bør vi, både som enkeltindivider og samfunn, være tilbakeholdne og restriktive med.