Hvilke prinsipper, verdier og etiske målsettinger som styrer folks liv endrer seg med tiden, men noen varer over lengre tid og med et lengre rekkevidde. I årene etter 1945 har den liberale verdensorden, med USA i spissen, vært den dominerende samfunnsorden i hele verden.

Verdier som gjennomsyrer dette systemet er fred, menneskerettigheter, utvikling, frihet og sikkerhet. Land kan handle med hverandre uten barrierer, folk kan bevege seg på tvers av landegrenser og at alle skal behandles i tråd med FNs menneskerettigheter. Dette har gitt resultater: den økonomiske veksten har eksplodert, fattigdommen har sunket drastisk og livskvaliteten i hele verden har forbedret seg.

Norge har som et eksempel kommet godt ut av systemet. Våre verdier og områder er sikret gjennom forsvarsalliansen NATO, vi har gjennom EØS-avtalen fri handel med vår viktigste handelspartner EU og vi har stor forhandlingsplass som medlem av FNs sikkerhetsråd. Alle disse institusjonene og samarbeidene har skapt grunnlaget for den utviklingen vi har gått gjennom som samfunn, og er uvurderlige for et lite land som Norge.

Intern splid

Globaliseringen har integrert land, folkegrupper og bedrifter på tvers av landegrenser. Denne utviklingen har i det store bildet vært svært positivt, men det er ikke alle som er enige i denne beskrivelsen.

Pessimismen for det liberale systemet trappet seg opp i 2016 da Storbritannia stemte for å forlate EU og USA valgte den selverklærte proteksjonisten og nasjonalisten Donald Trump som sin nye president. Selv om valgkampløgner og falske nyheter spilte inn, var det en tanke om «nasjonal suverenitet» som veide tungt i begge valgene.

Storbritannia ville tilbake til en storhetstid. Men da Storbritannia var på sitt «største» drev de med kolonialisme og undertrykkelse. Nigel Farage og Boris Johnson appellerte til de gruppene som følte seg etterlatt av globaliseringen. Lavutdannede i nedre-middelklasse som ønsket seg tilbake til en oppdiktet tid hvor Storbritannia var sterke og alene. Da bør de huske at Storbritannia ikke ble et inkluderende og rettferdig samfunn før imperiet ble avviklet og ekte frihandel ble en realitet.

Samtidig ville USA med Trump i spissen sette dem selv «først» for å bli «store igjen». Men den idealiserte fortiden Trump ser på som et mål, bestod i realiteten av forskjellsbehandling basert på rase og etnisitet, hard undertrykking av alle som var til venstre for konservativ, og strenge kjønnsnormer. Fortidens USA var langt fra feilfritt, men den lederrollen de inntok etter 2.verdenskrig har gjort mye bra for verden. Grunnen til at USA ble verdens supermakt var ikke nasjonalisme, proteksjonisme eller ultrakonservatisme. Utviklingen etter 1945 ble skapt gjennom handel, samarbeid og engasjement i internasjonale organisasjoner. USA har vært garantisten for dette systemet, og prøver nå med Biden å ta denne rollen tilbake etter 4 år i skyggen.

Land har ikke lenger råd til å holde seg utenfor i en globalisert verden. Dette gjelder for utviklingsland så vel som etablerte land. Uten frihandel kommer ikke Storbritannia til å kunne utvikle seg videre, og ved å sette seg selv «først» kommer Kina til å ta over som supermakt for USA. I motsetning til nasjonalister som Johnson og Trump mener jeg at det er bedre å være en liten del av noe stort, enn en stor del av noe lite.

Mål skal nås og fremtiden skal sikres

Som verdenssamfunn har vi gjennom FNs bærekraftsmål satt oss noen luftige mål. Vi skal utrydde fattigdom, likestille kjønnene, gi anstendig økonomisk vekst for alle og stoppe klimaendringene. Da skal bærekraftsmål nr. 17 stå i sentrum: «Samarbeid for å nå målene».

I snitt har 47 millioner mennesker kommet ut av ekstrem fattigdom hvert år siden 1990.  Kjønnsforskjellene har gått ned. Verdensøkonomien fortsetter å vokse, og tidligere utviklingsland som Kina og India har vokst kolossalt. Parisavtalen presser politikere til å handle: EU har vedtatt å kutte klimagassutslippene til 55% innen 2030, Kina skal være klimanøytrale innen 2060 og USA skal produsere all elektrisitet uten utslipp innen 2035. Alt dette har vi fått til gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid og avtaler.

Målene nås ikke når USA legger all skyld på Kina, når Storbritannia trekker seg bort fra samarbeid eller når vi setter oss selv foran andre. Snarere tvert imot: vi når målene ved å ta ansvar, jobbe sammen og finne løsninger som er forankret i det liberale systemet.

Ved å jobbe sammen har vi en stor mulighet for å faktisk nå bærekraftsmålene og sikre en trygg fremtid for kommende generasjoner. Men hvis vi ikke henger sammen, blir vi hengt hver for oss.

Frihet, mangfold og toleranse

Det beste for menneskeheten er en verden hvor frihet, mangfold og toleranse står i sentrum. En verden hvor enkeltmennesket er fritt, alle kulturer har et sted å være og ytringsfriheten er sikret.

Denne fremtiden kan vi bare skape i samarbeid gjennom det liberale systemet. Et system som har forbedret menneskers liv, og som ikke har en sammenlignbar motpart. Jeg er mer liberal enn Trump, og det er jeg stolt av.