I den siste tiden har søkelyset vært rettet mot menns psykiske helse og blant annet at menn ikke snakker om hvordan de har det. Jeg ønsker å dele noen egne erfaringer om psykisk helse, som kanskje kan gjøre det lettere for andre å dele følelsene sine.

Når jeg har hatt det vondt, har jeg snakket med familien min. Det hjelper veldig å lufte følelsene sine. Du føler deg så mye lettere etter å ha snakket med noen, om hvordan du virkelig har det. Det verste du kan gjøre er å holde følelsene inni deg, det kommer det sjeldent noe godt ut av.

For to års tid siden, slet jeg med insektsfobi og mørkeredsel. Jeg kunne ikke sitte ute uten å føle meg plaget av insekter, da særlig veps og bier. Det var også vanskelig for meg å være alene hjemme på kvelden, når det var mørkt. Dette er selvsagt ikke av de mest alvorlige psykiske problemene. For meg var det allikevel svært plagsomme problemer i hverdagen, som hadde betydning for min livskvalitet.

Dette var to redsler jeg syntes det var veldig flaut å snakke om. Etter at jeg hadde snakket med familien min om det, føltes det lettere. Jeg gikk også til en  psykolog et par ganger, og plages ikke særlig av disse problemene i dag. Psykologen var en god hjelp, fordi hun hjalp meg å håndtere problemene. Men det skal sies at jeg synes det var vanskelig å oppsøke hjelp, det var ikke lett for meg å snakke om mine problemer. Det satt litt langt inne for meg, å oppsøke hjelp.  Jeg gikk litt ut av komfortsonen, men jeg angrer ikke et sekund på det. Det hjalp jo å snakke om det!

I ettertid har jeg vært åpen om det med insektsfobi og mørkeredsel. Jeg synes ikke det er flaut i det hele tatt. Min personlige oppfatning er at å dele erfaringer om psykisk helse, kan gjøre at andre tar tak i sine utfordringer for å få det bedre. Det handler om å gå ut av komfortsonen, noe som kan være veldig vanskelig for mange.

Mitt store spørsmål er hvorfor det å snakke om følelser er et tabubelagt tema? Vi har jo den gamle holdningen, om at menn skal ikke gråte, fordi da er de svake. Dette mener jeg selv er helt feil. Jeg vil si at det er snarere en styrke enn en svakhet å vise følelser.

Min store oppfordring er derfor, snakk med en du stoler på og søk hjelp. Det er ingenting galt i å søke hjelp.