Politiet i Norge er kjent for å være et av de beste i verden. De fleste i dette landet har i all tid tatt alt politiet sier for god fisk, og med god grunn. Samtidig har vi i det siste hørt mye som svekker denne tankegangen. Jeg har opplevd flere ganger å se en politibil kjøre forbi, for så å måtte holde meg tilbake fra å vise de fingeren. Denne impulsen ble jeg straks veldig flau over, men jeg ble enda mer nysgjerrig på å skjønne hvorfor.

‍

Når jeg ser politiet på gata nå, så har jeg lyst til å vise de fingeren, og ikke heie på de for det gode arbeidet de faktisk gjør på så mange andre arenaer. Det gjør meg veldig trist.

‍

Uheldig kultur i politiet

‍

NNPF (Norsk Narkotikapolitiforening) er en frivillig organisasjon som siden 1991 har jobbet for å «styrke samarbeid innenfor rusforebygging» og er høringsinstans i narkotikapolitiske spørsmål. De har lenge vært godt integrert fra alle hold i justisdepartementet. Samtidig er dette en uavhengig organisasjon for mennesker involvert i krigen mot narkotika. Det har vært vanskelig for publikum å se forskjell på når et medlem snakker som medlem av politiet, eller som medlem av organisasjonen. Innskrenking av ytringsfrihet har også vært et stort tema. 

‍

Selv om NNPF er en frivillig uavhengig organisasjon, så har kulturen den har skapt i politiet gjort det vanskelig å si seg uenig.

‍

De har blant annet slått hardt ned på «legalize it»-klær på utesteder, eller for eksempel på Unge Venstre sin stemme i skolevalg. En motpol til NNPF er organisasjonen LEAP Scandinavia, som også består av politifolk, men som er FOR rusreformen. Fra folk i LEAP hører vi at det er vanskelig for flere å gå offentlig ut å vise motstand mot NNPF sitt budskap. Det vil si at selv om NNPF er en frivillig uavhengig organisasjon, så har kulturen den har skapt i politiet gjort det vanskelig å si seg uenig.

‍

40 mennesker i uken som får et verre liv

‍

I tillegg til dette har riksadvokatens rapport vist at politiet i Norge slett ikke er noe å være stolt av. I debatten om rusreform i fjor var politiet svært tydelige i å påpeke at de kom til å miste viktige verktøy for å bekjempe ruskriminalitet. Blant disse verktøyene nevnte de mobil-, steds- og personransaking. Men så kommer en utredning som viser at utallige mennesker har vært utsatt for ulovlige person- og mobilransakelser. Samtidig har store deler av befolkningen og media vært tause, eller tenkt noe lignende som: «vi må gjøre det som skal til for å holde dop ute av vårt samfunn». Vi er alle enige i at rus ikke er bra og må reduseres. Vi er også enige i at vi skal følge reglene, og det er spesielt viktig at politiet gjør det, hvis ikke så kommer de til å miste den viktige tilliten nordmenn har hatt til dem.

‍

40 liv i uken som ble drastisk endret for det verre fordi de av forskjellige grunner har brukt en liten mengde rus.

‍

Når riksadvokatens rapport melder om at det ble gjort i gjennomsnitt 40 ransakelser i uken, utgjør dette 40 liv i uken som ble drastisk endret til det verre fordi de av forskjellige grunner har brukt en liten mengde rus. 40 mennesker som kommer til å bli stoppet i trafikken eller på gata hver gang noen i politiet kjenner de igjen. Og av disse 40 i uken, vil mest sannsynlig flere av de miste lappen eller bli nødt til å gå på ruskontroll i et år framover.  Av disse 40 i uken har det vist seg at 20-30% av de er ulovlige. Tidligere i vinter hørte vi også om gravide Hege som ble rustestet mot sin vilje fordi politiet hadde hørt om hennes ruspolitiske ytringer, noe som ifølge den kjente advokaten John Kristian Elden trolig er i strid med menneskerettighetene.

‍

Politiet forsterker bare det kriminelle miljøet

‍

Det har vært helt åpenbart for meg lenge at det verste med ruskulturen i Norge er det kriminelle miljøet som er knyttet til det. NNPF sitt svar på dette problemet er å gjøre ulovlige og lovlige ransakelser på alle de møter på som har brukt rus. Dette har ført til at mange mennesker har fått det verre i tiden etterpå. Det politiet i bunn og grunn får ut av dette, er en brukerdose med rus, samt en svært sjelden gang, tilgang til en selger som mest sannsynlig sliter økonomisk fra før av. Selgeren kommer mest sannsynlig til å slite enda mer etter h*n blir tatt og dømt, og vil mest sannsynlig starte med akkurat det samme igjen, bare at h*n da i tillegg har et rulleblad som gjør det enda vanskeligere å komme ut i ærlig arbeid. Politiet klarer dermed å forsterke det verste aspektet med ruskulturen i Norge.

‍

Det eneste politiet gjør å straffe. Det er det eneste de vet.

‍

Samtidig som politiet jobber så hardt for å fjerne rus fra samfunnet vårt, er det svært få muligheter til å få hjelp med et narkotikaproblem i Norge. Hvis du møter på politiet og innrømmer en rusavhengighet i dag, vil de ransake deg, bøtelegge deg om mulig, i tillegg til at de nok vil miste billappen om du har den. Alt dette vil bidra til å gjøre livet enda vanskeligere, og rusen kommer bare til å friste enda mer. Med andre ord så er det eneste politiet gjør å straffe. Det er det eneste de vet. Når NNPF er høringsinstans i narkotikapolitiske spørsmål, kommer de selvfølgelig bare til å ta opp det samme, verste aspektet med ruskulturen som de selv ubevisst forsterker. Det at de fikk så mye makt og oppmerksomhet under rusreformdebatten er helt tragisk. Det burde ikke skje igjen.

‍

For samfunnet eller for seg selv?

‍

Jeg begynner derfor å tvile på hvorfor politiet står på så hardt for å bekjempe ruskriminalitet. Er det for et bedre samfunn, eller er det for dem selv? Det er jo arbeidsplassen deres og budsjettet deres blir beregnet ut i fra hvor mye rus de konfiskerer. For mange er hele karrieren deres basert på ruskriminalitet. Det gjør det mye lettere for meg, og mest sannsynlig veldig mange andre, å knytte politiet, men mest NNPF, til noen som har som mål å straffe for egen vinning på bekostning av mennesker som trenger hjelp. Når jeg ser politiet på gata nå, så har jeg lyst til å vise de fingeren, ikke heie på de for det gode arbeidet de faktisk gjør på så mange andre arenaer. Det gjør meg veldig trist.

‍

At rolleblandingen mellom NNPF og politiet har blitt så sterk er et stort problem. Ikke bare for den offentlige debatten, men også for demokratiet.

‍

Politiet som etat har ingenting å si angående spørsmålet om rus burde være ulovlig, avkriminalisert eller hva enn det måtte være. At rolleblandingen mellom NNPF og politiet har blitt så sterk er et stort problem. Ikke bare for den offentlige debatten, men også for demokratiet. Det burde få større konsekvenser for de involverte enn det har gjort til nå.