Et samfunn som verdsetter skolekarakterer og ikke karakter

‍

Skolekarakterer er viktige, men det er minst like viktig å ha en god karakter.
Det å ha et imponerende vitnemål bør ikke trumfe et imponerende godt hjerte. Hvordan du er som menneske og spesielt i samspill med andre, er viktigst.

Men vi lever i et samfunn som dyrker tanken om at det er viktigere å være flink enn å være snill. Og det er synd, for da vil barn og unge lære seg at egen prestasjon er viktigere enn samarbeid. At suksess handler om at jeg lykkes, enn at du og jeg lykkes sammen.

Vi tar faktisk vare på oss selv, ved å ta vare på andre og heie dem frem. Og jeg er overbevist om at vi alle vil nå lengre i livet hvis vi fokuserer mindre på å konkurrere og mer på å jage våre drømmer, samt støtte andre til å oppnå sine drømmer.
‍

Karakterer < Nettverk

‍
De av oss som har levd et voksent liv vet veldig godt at det å ha den beste CV-en og det flotteste vitnemålet, betyr ikke at du automatisk vil få den beste jobben og de beste mulighetene.

Sju av ti som får jobb i Norge, får jobb fordi de kjenner noen som kjenner noen, ergo nettverk. Og et godt nettverk får du bla ved å være et godt menneske som er attraktiv for andre.

Ja, du bør selvsagt være dyktig i arbeidet du gjør, men ikke glem at ansatte og kollegaer er også mennesker med følelser og hjerter. De ønsker på lik linje som deg å ha kollegaer de trives med og som gir dem et lite løft når det trengs.

Jeg personlig fikk min aller første jobb da jeg var 13 år gammel og har siden den gang hatt mange ulike jobber, men tro det eller ei, til dags dato har jeg aldri noen gang søkt på en jobb. Jobben har søkt meg. Ja, jeg har som alle andre måttet sende inn en formell cv og søknad, men det har vært etter at arbeidsgiveren har vist meg interesse og sagt «vi vil gjerne ha deg med på vårt lag».

Dette er ikke noe jeg deler for å skryte av meg selv, men for å formilde et budskap om at din gode karakter kan åpne flere dører for deg enn dine gode karakterer som er skrevet på et papir.
‍

Jeg personlig fikk min aller første jobb da jeg var 13 år gammel og har siden den gang hatt mange ulike jobber, men tro det eller ei, til dags dato har jeg aldri noen gang søkt på en jobb. Jobben har søkt meg.

‍
Misforstå meg rett! Jeg synes det er fantastisk med elever som jobber knallhardt for å få gode karakterer og de skal absolutt belønnes for sin innsats. Problemet er hvis skoleledelsen kun skal belønne de elevene med høyest karaktersnitt og ignorerer resten.
‍

Hva hvis lærerne verdsatte dette fremfor skolekarakterer?

‍
Jeg har et forslag: Hva om hver elev fikk ved slutten av skoleåret et kort med en hyggelig tekst hvor læreren skriver om 1-2 karakterstyrker som eleven har utmerket seg i? Eks: «Du er en omsorgsfull elev som bryr deg om andre og som har et smittende engasjement i klassen. Disse karakterstyrkene vil du nå langt med i livet».

Alle mennesker har iboende ressurser og potensialer, og den pedagogiske oppgaven bør derfor være å optimalisere forholdene for at elevenes potensial skal stimuleres og realiseres.

En dyktig lærer som evner å skape et godt klassemiljø, samt skape gode relasjoner til sine elever vil lett kunne peke ut deres styrker, selv de mest utfordrende elevene.
‍

Livets eksamen

‍
Kunnskap er viktig fordi det gir livet innhold, men kunnskap er bare én av flere forutsetninger som elever må ha med seg for å lykkes og mestre livet. I tillegg til kunnskap trenger elever å trene opp sin indre robusthet og egne iboende styrker som gjør dem mer aktive, selvstendige og viktigst av alt, tilpasningsdyktige. Det styrker deres forutsetninger for å mestre livet og fullføre et skoleløp.

Med andre ord: Vi jobber for at elevene skal bestå skoleeksamenen, samt livets eksamen.

‍

#BestSammen.