Er mennesket virkelig det viktigste for politikerne?

‍

Vi lever i et land hvor politikerne forteller oss at mennesket er det viktigste og i sentrum for å skape et godt samfunn. Gang på gang blir vi minnet på at dette er en løgn. Dette er dessverre tilfellet når det kommer til nedstengingen av dagsenteret på Åse bo- og aktivitetssenter. Dagsenteret på Åse blir brukt av 15-20 unike brukere hvor de etter en stund har bygd opp ett felleskap og nettverk. Jeg personlig har sommerjobb på dagsenteret så jeg er blitt godt bekjent med brukerne som går der og hvordan de har det når de er der. Grunnene for å fortsette dagsenteret utveier grunnene til å stenge det, og her er hvorfor.

‍

En kommune som ønsker å spare penger

‍

Hovedårsaken til nedstenginga er at Sandnes kommune ønsker å spare 1,2 millioner i året, som er det som kreves for å holde dagsenteret åpent. Brukerne skal, ifølge kommunen, bli fordelt på de resterende fem dagsentrene i Sandnes. Dette blir gjort fordi det ikke er fylt opp på de andre dagsentrene, så de vil fylle de andre opp og stenge ned det de kan for å spare penger. Noe kommunen må ta hensikt til er at det er en pandemi i landet, og mange eldre som pleide å dra til dagsenteret ukentlig før korona, velger å holde seg hjemme. Etter at flertallet er vaksinert, vil kommunen bli tvunget til å gjenåpne Åse dagsenter som følge av at de brukerne som holdt seg hjemme under korona, ønsker å komme tilbake på dagsenter. Dette vil føre til en gjenåpning av dagsenteret, som vil koste enda mer enn 1,2 millioner kroner.

‍

Mennesker eller tall?

‍

Som jeg nevnte i innledninga, ser ikke kommunen på disse brukerne som verdifulle mennesker, men som tall. Prioriteten for kommunen er å tjene mest og spare mest penger. Hadde en kommune representant tatt turen ned til Åse dagsenter opplevd, følt og observert felleskapet som er bygd opp der, hadde de aldri tenkt på å stenge dagsenteret. Miljøet på dagsenteret er positivt og fullt av glede. For mange av brukerne er det dagsgleden deres. De gleder seg til å komme på dagsenteret og møte sine venner, spille spill og drøse. Brukerne smiler fra starten av dagen til slutten av dagen og viser stor takknemlighet for hver dag de kommer. Båndet og tilliten som brukerne har bygd til de betjente, er ikke noe som kan skje over natt. Dette er noe som har krevd mye fra brukerne, og vi vet ikke hvordan det vil påvirke de å bli flyttet til en ukjent plass, med fullstendig nye brukere og betjente.

‍

Hva vil skje med dem som ikke vil klare å passe inn?

‍

Sara (ikke det ekte navnet, men brukt for teksten) er en eldre kvinne som går på dagsenteret på Åse. Når hun først skulle starte der, klarte hun ikke å komme seg inn døra. Det var utrolig tøft for henne mentalt å komme seg inn og bli kjent med nye ukjente. Etter en periode klarte helsefagarbeiderne på Åse endelig å få henne med på dagsenteret. For ett par dager siden danset hun Tango med en av mine kollegaer. Å skape ett miljø hvor slike ting er mulig er ett av grunnene til at dagsenteret ikke kan stenges. Hva vil skje om Sara blir flyttet og ikke klarer å innpasses på ett nytt dagsenter?

‍

Sara er nok ikke den eneste som vil slite med å starte på ett nytt dagsenter, hvis hun i det hele tatt klarer det. Flere av brukerne vil finne det for vanskelig å begynne på ett nytt sted fordi de har bygget tillitt til helsefagarbeiderne på dagsenteret, taxisjåføren som kjører dem hver morgen og bygget de er i.

‍

Enker, ensomhet og depresjon

‍

Mennesket er en rutinebasert art. Vi elsker å ha en fast rutine. Dagsenteret på Åse er nettopp det for brukerne. Å starte på en ny plass er en stor utfordring for de fleste brukerne, og det kan godt være at flere brukere velger å slutte. La oss si at 5 av 15 brukere velger å slutte på grunn av utfordringene med å begynne en ny plass med nye folk. Disse 5 kan fort bli ensomme fordi flere er enker, og havne i depresjon. Deretter blir de satt på sykehjem hvor det koster opp mot en million kroner per person, per år. På denne måten vil kommunen tape 5 millioner kroner per år, sammenlignet med de 1,2 millioner kronene som kreves for å drive dagsenteret per år på Åse.

‍

Kjære kommunerepresentanter...

‍

Totalt sett så er det trist at politikerne ikke setter seg inn i brukernes sko og virkelig tenke seg om. Flere brukere har opplevd andre verdenskrig og har brukt lang tid på å bygge nettverk. Dagsenteret på Åse er en plass hvor alle brukere ankommer med smil og glede. Det er et variert program for hver dag, god mat som blir servert og kjekke drøseøkter. Til slutt vil jeg utfordre en kommunerepresentant til å ta seg turen og delta en hel dag på Åse dagsenter og høre med helsefagarbeiderne og brukerne om hvordan de har det. Det kommer garantert til å være en øyeåpner. Det kan jeg love deg.