All makt i denne sal kan ikke bare være et gammelt uttrykk. Det må også være et prinsipp vi jobber for å vedlikeholde.

‍

Er ikke i samfunnets felles interesse at lobbyvirksomheten forblir så uregulert som den er i dag

‍

I år har alle som stiller til Stortings- og Sametingsvalg fått et brev fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hensikten med brevet er å gi råd som kan forebygge fremmede stater sitt forsøk på å påvirke høstens valg og norsk politikk. De siste årene, spesielt etter det amerikanske presidentvalget i 2016, har det vært et økt søkelys på dette temaet. Men trusler mot norske politikere og partier sin integritet og uavhengighet kommer ikke bare fra utlandet. Den kommer også fra den nasjonale lobbyvirksomheten som fortsatt er relativt uregulert.

‍

Uavhengig av hvor en måtte befinne seg på den politiske aksen så burde det være enighet om at det ikke er i samfunnets felles interesse at lobbyvirksomheten i Norge forblir så uregulert som den er i dag. Vi har heldigvis fortsatt ikke sett de mest alvorlige konsekvensene av dette her hjemme enda. Men det at vi ikke hører om så mange tilfeller hvor lobbyvirksomhet påvirker politikere og politiske beslutninger er ikke det i seg selv betryggende. Mye av problemet med dagens manglende regulering av lobbyvirksomhet er nemlig i fraværende åpenhet.

‍

Det er bare en gruppe som alltid tjener på dagens mangel på regulering og åpenhet om lobbyvirksomhet

‍

Jeg vil ikke bidra til konspirasjonsteorier, men vi er nødt til å være klar over at diverse interesseorganisasjoner har veldig «godt innpass» hos de ulike partiene på Stortinget. Ingen av Stortingspartiene kan si at de aldri har blitt påvirket i en eller annen grad av interesseorganisasjoner, selskaper eller privatpersoner. Og sånn burde det også være. Det er viktig for den politiske beslutningsprosessen at politikere får innspill fra ulike aktører så de kan ta beslutninger med best mulig grunnlag. Utfordringer er derimot at åpenheten rundt hvem som påvirker hvem, og hvordan, er tilnærmet ikkeeksisterende.

‍

Det er bare en gruppe som alltid tjener på dagens mangel på regulering og åpenhet om lobbyvirksomhet. Det er de største interesseorganisasjonene, selskapene og privatpersonene som nyter uforholdsmessig mye innflytelse over politiske beslutninger som påvirker oss alle på ulike måter. Mangelen på åpenhet om dette tærer på det tillitssamfunnet som vi er så stolte og avhengig av. Tillitssamfunnet vårt er ikke noe vi kan ta for gitt. Det heter at tillit bygges i centimeter og rives i meter. Og konsekvensene av lav tillit til politikere og nasjonale institusjoner er store.

‍

Stortingssalen, ikke bakrommet

‍

Kommunikasjonsbransjen og lobbyvirksomhet, som kan bidra til at alle aktører får sin sak hørt har en plass i dagens samfunn, kan ikke fortsette å bruke arbeidsmåter som tærer på tillit og offentlig integritet. Vi må blant annet innføre et lobbyregister, styrke karanteneloven og få på plass et organ som sørger for at denne bransjen lever opp til noen sårt trengte etiske standarder.

‍

Målet med dette er at politiske beslutninger skal tas der de hører hjemme. Nemlig i stortingssalen og ikke på bakrommet.