Fra den 24. Februar 2022 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen seg for Norge. Krigssituasjonen som da oppstod mellom Russland og Ukraina har vist hvor sårbar digital betalingsinfrastruktur kan være. Flere cyberangrep ble utført mot banker og betalingssystemer i Ukraina, noe som skapte økt kaos og ubalanse innad i landet. Dette førte til så lange køer for uttak av kontanter at Ukrainas bank måtte innføre en maksgrense for daglig uttak per person. Bare ca. 0,1% av innbyggernes bankkonto-penger kan tas ut i kontanter. Personlig har jeg, Kim René Hamre, nylig selv opplevd at kortet mitt måtte sperres, og jeg rakk ikke å få tatt ut kontanter før jeg dro til Oslo. Jeg var da helt avhengig av at venner og bekjente kunne betale for meg, og at jeg kunne overføre til de på et senere tidspunkt. Dette fikk meg til å føle meg litt hjelpeløs. 

‍

Det fikk meg også til å tenke over hva om dette skjer med mange mennesker samtidig som ved et cyberangrep, eller for eksempel i forbindelse med en naturkatastrofe? Tenk hvilket kaos det ville blitt. Det viser bare hvor viktig det er å ha et betalingsmiddel som verken krever strøm, WI-FI eller en tredjepart for at betalinger skal kunne utføres.

‍

Det viser bare hvor viktig det er å ha et betalingsmiddel som verken krever strøm, Wifi eller en tredjepart for at betalinger skal kunne utføres.

‍

Kontanter er viktig for beredskapen

‍

Derfor er det bekymringsverdig at bankene bare har ca. 500 kr i kontanter per 2021 for hver innbygger, noe som medfører at bare 0,1% av pengene man har på bankkonto kan bli tatt ut i kontanter. Kontanter er viktig for beredskapen vår. Den digitale betalingsinfrastrukturen har vist seg å kunne være sårbar. Den kan angripes, skades og settes ut av spill, både av naturlige årsaker, men også i forbindelse med angrep fra fiendtlige aktører. Uavhengig av hvilke krisesituasjoner man kan møte på i fremtiden, er det viktig å sørge for god beredskap rundt befolkningens betalingsmuligheter. En av disse mulighetene er betaling med kontanter, noe som i en krisesituasjon vil kunne være den sikreste og tryggeste fremgangsmåten.

‍

Utsatt for stort cyberangrep og kunne bare akseptere kontanter

‍

Fort kort tid siden kunne en lese om at Biltema ble utsatt for et betydelig dataangrep som forårsaket store problemer for varehusene deres, og gjorde at betalingssystemene deres var nede. Biltema kunne derimot fortsatt akseptere kontanter, men problemet som de da oppdaget var at nærmest ingen hadde kontanter. Vi ønsker gjerne å få frem uttalelsene til tidl. direktør for kontante betalingsmidler i Norges bank, Leif Veggum, som skrev følgende:

‍

«Norges bank skal sikre et effektivt og sikkert betalingssystem. Eksistensen av kontanter bør ses i lys av dette. Kontanter er det eneste alternativet til bankkontopenger, og det er en viktig del av betalingssystemet. Muligheten til å veksle til sentralbankpenger understøtter tilliten til bankkontopenger. Kontanter fremmer konkurranse mellom betalingsmidler, og det kan brukes uavhengig av tredjeparter eller elektroniske systemer. Det gjør dem til en sentral del av beredskapen dersom de elektroniske systemene skulle svikte.»

‍

Solberg-regjeringen har feilet kontantberedskapen

‍

Solberg-regjeringen har neglisjert kontanter og folks rettigheter. Cyberangrepene i Ukraina, frysingen av digitale betalingsmidler ovenfor demonstranter i Canada, generelle hackerangrep, naturkatastrofer, samt menneskelige feil, er alle gode grunner til å øke dagens kontantberedskap i Norge. Det er viktig at innbyggerne i landet har mulighet til å gjøre opp for seg ved betaling også i krisesituasjoner. Solberg-regjeringen førte en politikk som aktivt neglisjerte kontanter som betalingsmiddel. Nå har vi heldigvis fått en ny regjering som kan endre denne kursen, og det er derfor viktigere enn noensinne at regjeringen så snart som mulig starter arbeidet med å øke kontantberedskapen i landet.