For godt over 100 år siden begynt vi å bygge ut fornybar energi, nemlig vannkraften. Den rimelige, fornybare og stabile kraften var med på å bygge opp den norske prosessindustrien som Norsk Hydro og Elkem. Og det var takket være denne rimelige strømmen at vår prosessindustri var I stand til å konkurrere med utlandet.

I dag blir det lagt planer for utvikling av ny industri som hydrogen- og batterifabrikker og store datasentre. Samtidig arbeider blant annet to av Norges største utslippspunkter; sementfabrikken Norcem Brevik og Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn med å bli utslippsfrie. Akkurat nå foregår det altså både en omstilling og utvikling av norsk industri. Ny kraftkrevende, fornybar industri krever ny, fornybar kraft, og bygger vi ikke ut mer fornybar energi, vil vi innen få tiår havne i et kraftunderskudd som vil medføre ugunstige strømpriser for industrien vår.

Flere politikere peker til at det er et stort potensial i å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Dessverre er ikke potensiale på langt nær nok til å dekke hva vi vil etterspørre i fremtiden.

I mars 2019 la NVE frem sin nasjonalramme for vindkraft. Fremleggelsen skapte stort engasjement og debatt rundt tema. Vindmøllen, som ble sett på som et symbol på det nye fornybare samfunnet, endret seg fort til å bli en av miljøverstingene.  En debatt som egentlig burde handle om norsk krafts etterspørsel og verdi, har forsvunnet i en debatt rundt å ivareta biologisk mangfold, fugl og turstier.

Det er viktig å merke seg at planeten vår står overfor en stor miljøkrise. Miljøkrisen består av klimakrisen og en arts- og naturmangfoldskrise. Ødeleggelsen av naturmangfoldet har på lik linje som klimakrisa enorme konsekvenser. Utbyggingen av vindmøller krever naturinngrep og er med på å true vårt allerede såre naturmangfold. Samtidig må vi forstå at løsningen til klimakrisen ligger blant annet i å bygge ned natur for å høste av dens verdier.

Begge sidene av debatten ønsker jo å og oppnå akkurat det samme, nemlig å ta vare på jorda og naturen vår. De for vindmøller ønsker å kutte utslipp og skape og bevare norske arbeidsplasser. De mot vindmøller verdsetter naturen og vil bevare den. Det ender dermed opp med at nei-siden oppfatter ja-sidens løsning på natur og klima krisa som miljøfiendtlig. Samtidig ser ja-siden på sine motstander som klimafiendtlig ettersom de ikke vil bygge mer fornybar industri. De to krisene henger sammen.

Løsningen på miljøkrisen avhenger av at de to sidene må sees i sammenheng med hverandre. For vi kan ikke bare løse et av problemene; vi må løse begge. Dette krever forståelse i verdien i rimelig, fornybar kraft og viktigheten av å bevare naturmangfoldet. Vi må forstå og verdsette hverandres synspunkter og verdier.