Straks er det valg, og det ser ut til at vi får et regjeringsskifte. Det varsler om dårligere tider.

Frykt styrer kulturen. Kulturen styrer politikken

‍

Jeg vil begynne med å sitere den amerikanske politiske kommentatoren Matt Walsh som sier at «Culture drives politics»; frykt styrer kulturen – og den styrer politikken. Jeg ser på dette som et faktum. Når vi hører noe som skremmer oss,  gjør vi det vi kan for å forhindre det.

‍

Og i Norge i dag, er den frykten klima.

‍

Sylvi Listhaug vs. Lan Marie Berg

‍

Tidligere i dag hørte jeg på klimadebatten mellom Berg og Listhaug. Jeg må ærlig talt si at jeg hørte med en gang hvem som var hysterisk og ikke. Berg sa at hun helst ville kutte ut olje- og gassnæringa øyeblikkelig og da flytte 200 000 arbeidere rett fra oljebransjen til grønn skipsindustri, karbonfangst og havvind. Det virker ikke som om det er tenkt på om disse 200 000 arbeiderne har riktig utdanning for å jobbe med dette?

‍

Det er mye prat om hvor flott det blir for verden når Norge slutter med olje og gass - som om ingen andre land vil fylle vakuumet som er etterlatt av Norge. Det virket altså som om hun hadde glemt at Norge ikke er alene i verden.

‍

Listhaug, derimot, var presis på hva hun ville skulle skje. Hun ville at olja skulle bestå, for at vi skal kunne opprettholde velstanden vi har i landet, samtidig som vi omstiller sakte men sikkert over til miljøvennligere midler. Med andre ord - ikke kjøre norske familier og norsk økonomi i grøfta i jakten på symbolpolitikk.

‍

Norge må ikke kutte ut all oljen nå, fordi den oljen Norge ikke legger ut på markedet, vil noen andre legge ut - altså land som driter i arbeidernes rettigheter, menneskerettigheter eller har et forferdelig kvinnesyn.

‍

Samtidig som man skal leke grønn, så gir man autoritære makter muligheten til å forurense enda mer enn Norge, og bli rike på det. Og de landene har ingen intensjon i å stoppe å bruke olje for klimaet, til de har bygget opp sin velstand.

‍

Barn kommer hjem fra skolen livredde for at verden skal gå under

‍

For la oss snakke om dette klimahysteriet. Hvordan påvirker denne skremselspropagandaen oss, våre venner, vår familie og våre barn? Listhaug sa noe bemerkelsesverdig under debatten om miljø med Lan Marie Berg på VGTV, nemlig at hun flere ganger har hørt at norske barn kommer hjem fra skolen livredde for at verden «vil gå under» om vi ikke gjør noe nå.

‍

Og jeg personlig kan kjenne meg igjen i dette. Jeg og mitt kull fikk gjennomgå mye skremselspropaganda på barneskolen. Vi fikk høre tidlig at jorda kom til å gå under om vi ikke resirkulerte eller var mer miljøvennlige allerede i 4. klasse. Så kom ungdomskolen, og da måtte vi se Al Gores «inconvenient truth» (red. amn. amerikansk dokumentarfilm basert på Al Gores bok «En Ubehagelig Sannhet»), presentert som et rent faktabasert innslag. I filmen, fikk vi blant annet høre at havet skulle stige med hele 6 meter på grunn av at polisen smeltet, om vi ikke stoppet utslippene nå og at isbjørnene druknet fordi de ikke fant is å leve på.

‍

Når man hører sånt som barn, så blir man jo redd, og når man som forelder ser at barna er redde for fremtiden, så blir man selvsagt påvirket. Fordi man vil jo ikke at barna skal være redde, eller bo i en verden som man blir fortalt vil stå i flammer om det ikke tas grep nå!

‍

Det er politikernes skyld  at dagens unge vokser opp i et hysterisk samfunn

‍

For klimaendringene blir jo pushet som om de vil forårsake verdens undergang om vi ikke gjør noe nå. Og folk driver og steriliserer seg av frykten for hvordan fremtiden vil se ut, og fordi de ikke vil bringe barn til denne verden. Folk har mista det helt, man blir hysterisk og mentalt dårlig av det. Det hører jeg ofte av ungdommer som nesten får mentale sammenbrudd når de diskuterer klima på T-banen i Oslo. Og skylden for at ungdommen vokser opp i ett sånt hysterisk samfunn er helt og holdent politikernes skyld.

‍

Det folk glemmer, er at politikere pusher politikk - og ikke forskning. Kulturen driver politikken, og om du klarer å styre kulturen med frykt, nei da styrer du også hvordan politikken skal føres. Det ser vi jo gjennom historien. En fryktdrevet politikk vil ofte overse relevante fakta fordi den ikke støtter opp under hele narrativet som pushes.

‍

La oss heller stemme på den siden som vil at nordmenn ikke skal piskes rundt av en stat, melkes tørre for penger og bli pålagt avgifter på avgifter til vi ikke har penger noe annet sted enn i statskassa. Stem på den siden som vil ivareta vekst, rikdom, velstand, folkets interesser og bekjempe fattigdom. Ikke stem på de som vil bekjempe rikdom og velstand, samtidig som de lar våre utfordrere i øst tjene seg rike på vakuumet som oppstår som en direkte konsekvens av deres politikk.

Stem borgerlig.