Tidligere i September kom Christina fra FpU med en artikkel hvor hun forsvarte de rike i landet og argumenterte for kapitalismen. Jeg gjorde meg oppmerksom på flere punkter i artikkelen hennes som jeg vil kommentere.

‍

Hver person ved sine fulle fem skjønner at det er noe som skurrer her

‍

Først så starter hun med å nevne at det er mange unge som ønsker å avskaffe kapitalismen. Og dette er det eneste punktet jeg kan si meg enig i. Valget 2021 viste oss tydelig at det er en del i Norge som ønsker seg et mer sosialistisk samfunn med mindre forskjeller når vi ser på veksten til Rødt og fremgangen til SV.

‍

Mange ser nå at det økonomiske systemet vi har er ikke det beste alternativet - og de rikeste, ja, de er kanskje ikke de som bidrar aller mest i samfunnet, men fortsatt så er det de som sitter med aller mest igjen. Helsepersonell, lærere og butikkarbeidere måtte nøye seg med applaus, mens de rikeste økte sin formue under pandemien. Hver person ved sine fulle fem skjønner at det er noe som skurrer her.

‍

Fritt marked er en illusjon

‍

Mange liberalere bærer på en tanke om et effektivt fritt marked, hvor handelen og produksjonen kan foregå fritt under ingen regulering eller minimalt med regulering fra staten. Produkter blir fraktet og produsert fra et sted til annet som trenger det med et økonomisk insentiv. I grove trekk er de mot statlig innblanding. Men noe slikt har aldri eksistert. Og det skal vi være glad for. La oss nå ta for eksempel arbeid. Her i Norge har vi gode og stabile lønninger takket være LO og velfungerende lover som arbeidsmiljøloven. Begge disse tingene er i fravær i et flertall av land i den tredje verden. Hva stopper en kapitalist fra å la barn jobbe for nesten ingenting i fabrikken dagen lang i Bangladesh? Her har man desperate folk som vil jobbe for 1 krone timen og dette skaper en fattig befolkning. Og derfor innfører noen land minstelønn, for å nettopp bekjempe dette problemet.

‍

Hvor mange «Einstein»-er har vi tapt i fabrikker med elendige forhold som kanskje en dag kunne oppdage en medisin mot kreft? Siste eksempel; tenk deg hvor mange bruksbutikker du har i byen din. Du har ikke 6 eller 7 forskjellige bruksbutikker. Med andre ord så fører fri konkurranse alltid til én vinner; ett selskap som blir gjenstående og har total kontroll over hva de tilbyr og kontrollere prisene som de vil. Altså monopol. Og dermed kan de borgelige bare drømme om "fri konkurranse». Og naturligvis vil de justere opp prisene for å øke fortjenesten. Dette ble et så stort problem i USA at de måtte innføre anti-trust-lover som skulle dempe oppstanden av monopoler. Detter er ingen rakettforskning - det er gode grunner for at vi har regulering.  

‍

Tallene taler for seg selv

‍

De borgerlige har en klokketro på at hvis vi skatter de rike mindre, så vil det gi positivt effekt og vi vil få flere arbeidsplasser osv. Menn, kvinner og barn lyver, men tall lyver aldri. Derfor kan vi henvise oss til USA og deres eksperimenter med skatt. I 1993 økte Bill Clinton skatten for de rikeste fra 31% til 39.6%. Dette førte til en bølge av raseri fra høyresiden som mente at landet ville få store økonomiske konsekvenser. Tvert imot så vokste økonomien og skapte flere millioner arbeidsplasser fra 1993 til 2000. Deretter kom George W. Bush og senket skatten til 35% og de rike jublet og forutsa en økonomisk vekst. Men den vokste i mye mindre grad sammenlignet med Clinton-tiden - og i 2008 oppstod det økonomisk krise. Jeg synes tallene taler for seg selv her.

‍

Hvor mange «Einstein»-er har vi tapt i fabrikker med elendige forhold som kanskje en dag kunne oppdage en medisin mot kreft?

‍

«De rike skaper arbeidsplasser». Dette er en myte vi hører blir gjentatt fra høyresiden hvor som helst og når som helst. De argumenterer at hvis vi bare senker skattene for entreprenører og de rike vil de skape flere arbeidsplasser. Her ignorer de kjensgjerningen at skattene for entreprenører og de rike allerede er lave.

‍

Entreprenører og de rike skaper ikke jobber, i vertfall ikke langvarige, forutsigbare jobber. Ja, de kan skape midlertidige jobber når de starter selskap mens de betaler tilbake kostnader, og ja, de er en viktig del for økonomiske jobbmotoren. Men det som virkelig skaper arbeidsplasser er en sunn økonomi, hvor majoriteten som deltar (arbeiderklassen) har penger som de kan bruke.

‍

Investoren og entreprenøren Nick Hanauer forklarer dette utmerket. Selskap er avhengig av kunder. Du kan ha den rikeste investoren som pumper inn penger eller rikeste eieren av et selskap, men hvis han eller hun ikke får solgt varene sine til kunder så er det over og ut. Til syvende og sist så er det kundens penger som får selskapene til å vokse og deretter åpner det også for arbeidsplasser. Derfor må vi styrke arbeiderklassens lønninger og kjøpekraft - ikke gi skattelettelser til de rike og legge byrden over til de andre. Å si at rike skaper arbeidsplasser er som å si at et frø skaper en plante. Et frø starter planten, men det er DNA-et i frøet, lys, vann, luft, næringer fra bakken og andre faktorer som får planten til å vokse og opprettholdes.

‍

‍Prøv å plant et frø på Mars og man vil få alt annet enn en plante.