Jeg ser på meg selv som konservativ. Det innebærer at jeg vanligvis ikke er glad i at alle endringer skjer over natten. Likevel er det én ting jeg mener må endres umiddelbart, og det er vår hjelp til de som sliter med sin psykiske helse.

Et kapittel av mitt liv har vært preget av å slite psykisk. Det er en følelse jeg ikke unner noen.

Samfunnet i dag gjør byrden av å ha det vondt psykisk enda litt verre, nettopp fordi det er et enormt tabu rundt det å ha psykiske lidelser – og det kan i ytterste konsekvens være farlig fordi det hindrer folk som lider fra å oppsøke hjelp.

Vi som samfunn er nødt til å jobbe for at det skal bli lettere å søke hjelp. For å klare dette bør vi opprette flere lavterskeltilbud for å sikre tidlig innsats. FHI rapporterer om at det hos tenåringsjenter er en økende andel som rapporterer om symptomer på angst og depresjon i spørreundersøkelser. Dette er et problem vi som samfunn må ta på dypeste alvor.

Vi må tørre å snakke mer om psykisk helse. Dagens samfunn er fortsatt preget av en ukultur der vi tror problemer løses av seg selv, som gjør at vi snakker altfor lite om problemene som tynger oss. Vi må kunne snakke om psykisk helse på samme måte som vi snakker til en som har brukket benet. Begge deler er en påkjennelse – og begge påkjenningene må kunne snakkes åpent om, uten at det skal bli møtt med fordommer og stigma.

Selv oppsøkte jeg hjelp da jeg begynte å slite psykisk. Jeg var heldig som var fornøyd med hjelpen jeg fikk, men det er det dessverre ikke alle som er. Vi mennesker er ulike og har forskjellige behov, og helsevesenet må være der for oss alle. Derfor trenger vi fritt behandlingsvalg, fordi én løsning ikke fungerer for alle.

Hadde Arbeiderpartiet hatt makta ville jeg risikert å ikke få den hjelpen jeg trengte. For Arbeiderpartiet har i sitt stortingsprogram vedtatt at de er imot fritt behandlingsvalg.

Arbeiderpartiet sier at «Helsa og dine behov skal avgjøre hvilken hjelp du får - ikke størrelsen på lommeboka eller dine evner og muligheter til å kreve hjelp.». Dette er et enormt paradoks. For er det slik at fritt behandlingsvalg kun er for de rikeste?

Nei.

Tvert imot. Fritt behandlingsvalg handler nettopp om at lommeboka di ikke skal ha noe å si. Hadde jeg hatt et ønske om å endre behandlingen jeg fikk, så skulle ikke jeg trengt å betale for det – det skal staten. Og det er nettopp dette fritt behandlingsvalg handler om; at staten sikrer valgfrihet for alle.

Det er vi unge som er fremtiden. Det er vi som er de nye lederne i de store norske firmaene, det er vi som skal lære fremtidens barn å skrive og lese, og det er vi som skal finne de nye, viktige oppfinnelsene. For å gjøre dette må vi ha det godt. Derfor er det viktig at vi begynner å snakke åpent om psykisk helse, og kjemper for at alle skal få muligheten til å selv velge hvor man vil få hjelp. Og det må skje nå.