I 2016 ble den beryktede fraværsgrensen innført for elever på videregående skole. Den fungerer slik at hvis en elev har mer enn 10% fravær i et fag, så får en ikke karakter i faget. Fraværsgrensen har dessverre fått stempel som unødvendig og direkte ødeleggende for de svakeste elevene. Vi ser at ungdomspartier som SU, Rød ungdom, Unge Venstre og AUF ønsker å skrote fraværsgrensen, nettopp fordi de mener den ikke ivaretar de svakeste elevene. Vi mener at de tar feil.  

‍

Vi ser hvordan fraværsgrensen, påvirker om eleven skulker eller ikke. Det vi elever opplever i timene er at hvis fraværsgrensen med dokumentasjon er til stede, er det færre som får lyst til å skulke. Det gir eleven et insentiv til å bli på skolen.  I en situasjon som Korona, er det imidlertid greit med unntak fra dokumentasjon, fordi legekontorene ikke har kapasitet til å ta inn alle mulige småsykdommer. I en vanlig situasjon mener vi at ordningen fungerer bedre.

‍

Videregående opplæring skal ikke kun forberede oss til fremtiden, ved å lære oss om forbrukerkjøpsloven i rettslæren og logaritmer i matten. Skolen skal også forberede oss på hvordan fungere i et samfunn, hvordan håndtere arbeidslivet og hvordan ha forpliktelser. Her er fraværsgrensen genial. For den lærer oss at det er ikke bare å ta en rolig dag hjemme når man føler for det. Vi er forpliktet til å møte opp. Skolen skal ikke være et sted hvor man bare kommer og går. Vi har tross alt valgt å gå på VGS, da er det ikke for mye å be om at vi møter opp.

‍

Det å møte opp fysisk på skolen er ikke bare viktig for læringen, men viktig for å sørge for at ingen faller av sosialt. Skolen er en av de, om ikke den viktigste sosiale plattformen for mange. Der hvor andre partier mener at fraværsgrensen ikke ivaretar de svakeste, mener vi det omvendte. For hva er vel et bedre tiltak for å unngå at folk faller av, enn å sørge for at alle møter opp på skolen? Skolen er plattform hvor man enkelt kan fange opp og se de som er i ferd med å falle av.  

‍

Det mest brukte argumentet mot fraværsgrensen er at den strider imot elevers psykiske helse. Da spør vi; på hvilken måte kan en skolehverdag uten fraværsgrensen være noe bedre for elevers psykiske helse? På hvilken måte kan en skolehverdag hvor man i praksis tillater at elever blir hjemme fremfor å gå på skolen og møte annen ungdom, være bra for elevers psykiske helse? For er det en ting vi vet, så er det at lite sosial kontakt er oppskriften på dårlig psykisk helse. Det kan være en av grunnene til at elever faller av lasset.

‍

I en vanlig situasjon fungerer fraværsgrensen. Statistikk viser at fraværet har gått ned, og at antallet som fullfører videregående opplæring øker.  Det å stille krav er å bry seg!