I helgen vedtok MDG en ny og enda mer optimistiske vedtak på sitt landsmøte. Det ble blant annet vedtatt å kutte 95% av all utslipp innen 2035. Dette er ambisiøse mål med en dyr prislapp, ikke bare i kroner, men og arbeidsplasser og konkurranseevne. Vedtakene til MDG motiverer meg til å kjempe for en mer bærekraftig og grønn politikk innad i mitt eget moderparti. Likevel må jeg stille meg kritisk til store deler av det, ikke grunnet en mangel av vilje på MDGs side, men heller en mangel på evne fra Norges side.

Det desidert største forslaget til MDG er å kutte 95% av alle utslipp og blant annet avvikle oljen innen 2035. Det er en ambisiøs og spennende klimapolitikk, men hva skjer med arbeidsplassene? Å skulle avvikle en industri vi avhenger så mye av kan være farlig. Ikke bare avhenger vi av industrien gjennom arbeidsplasser og inntekter, men og kunnskap.

Kunnskapen vi har i fossilindustrien i dag er nøkkelen til et samfunn hvor norsk industri livnærer seg av karbonfangst og lagring, batteriproduksjon, hydrogen og havbunnsmineraler. Ikke er de bare over et tiår frem i utvikling til å være økonomisk bærekraftige, men og svært energikrevende.

For meg er det og viktig å kunne se norsk oljeproduksjon og leverandørindustri i et globalt perspektiv, for det er ikke bare norge som skal nyte av våre fornybare muligheter, men hele verden. Europa avhenger av Norge til å kunne gjennomføre store karbonfangst prosjekter. Ikke bare teknologisk, men og geografisk gjennom lagring. Mislykkes vi i vår grønne omstilling setter vi og EU og verden flere år tilbake.

Det ble og vedtatt at all salg av personbiler skal være elektriske innen 2025. Forslaget er ikke og bare energikrevende, men og belastende for strømnettet. Har vi kapasitet og evne til å kunne oppgradere nettet vårt i en hastighet rask nok til å kunne tilby ladestasjoner til at hele norge innen 2025?

Hvor skal MDG for den saks skyld få nok ren energi til alle sine fornybare prosjekter når de alt er så skeptiske til vindkraft på land og offshore vind enda er så dyrt som det er?  Jeg oppfatter disse energikrevende forslagene fra MDG som gambling med vår industris største konkurransefortrinn, nemlig vår rimelige og fornybare energi.

Uavhengig av om politikken til MDG er realistisk, får den oppslutning av det norske folk, og de fleste stortingspartier oppdaterer sin egen politikk for å holde følge. Styrken til MDG sin politikk ligger altså ikke i graden av gjennomførbarhet, men heller i at den tar stemmer og dytter de store partiene i en grønnere og mer fornybar retning. Et mer radikalt MDG betyr en sterkere miljø og klimapolitikk hos de fleste andre partier og det må jeg takke for.