Hovedårsaken til at fellesskolen fungerer som samfunnsintegrerende institusjon

‍

Idealet bak fellesskolen er at den skal fungere samfunnsintegrerende gjennom dannelse av et fellesskap med grunnlag i skolens innhold og undervisning. Det skal skapes en felles identitet blant elever i den norske skolen, og en skal behandles likt uavhengig av bakgrunn.

‍

At skolen er en integrerende institusjon, innebærer både en funksjonell og en samfunnsmessig integrasjon. Ifølge Jürgen Habermas blir den funksjonelle integrasjonen sikret gjennom penger og makt. Den samfunnsmessige integrasjonen kommer gjennom solidaritet og knyttes til livsverden. Dette innebærer at elevenes holdninger dannes felles gjennom konsensus, fra verdier og anerkjente normer, eller gjennom en bestemt type kommunikasjon, og bruk av dagligspråket som gir eleven forståelse. Habermas mente at et velfungerende samfunn har en balanse mellom integrasjonskreftene som oppstår gjennom mediene, penger, makt og solidaritet, eller livsverden og system.

‍

Skolen som samfunnsintegrerende institusjon kommer gjennom skolens tilrettelegging av økt solidaritet gjennom selve livet og samværet i en felles skole. Skolen skal gjøre det mulig for elevene å inntre i vårt ønskede samfunn, og tilegnes de normer og regler samfunnet har satt. Hvis vi her ser til Emilie Durkheims sosialiseringsteori, som går ut på å gi skolen stor betydning i arbeidet for å styrke fellesskapet, ser vi at skolen kan brukes til å fremme en oppdragelse som tilpasses det samfunnet en ønsker å utvikle. I dette tilfellet kan den samfunnsintegrerende institusjonen anses som en institusjon som gir en moralsk oppdragelse lik den samfunnet ser som hensiktsmessig, og som vekker til liv og utvikler de krefter i barnet som samfunnet har bruk for. Det store spørsmålet blir da hvilken påvirkning privatiseringen av fellesskolen har på dette idealet.

‍

‍

Hovedårsaken til at fellesskolen fungerer som samfunnsintegrerende institusjon er nettopp fordi den er felles, åpen for alle, solidarisk og gratis, har en felles utarbeidet læreplan - som sikrer at alle norske elever får lik eller tilsvarende undervisning uavhengig av hvor de bor - og prøver å minske sosiale forskjeller.

‍

Dersom de private skolene legger til grunn egne læreplaner med annet verdigrunnlag, vil det kunne skapes større sosiale forskjeller

‍

Læreplanen har som formål å fremheve hva elevene skal lære i løpet av et skoleår, inkludert verdier, holdninger og kunnskaper. Den er viktig del av skolens funksjon som samfunnsintegrerende institusjon. Jeg tror at så lenge vi fortsetter med privatskoler i Norge, er en felles læreplan for alle norske skoler et av de viktigste holdepunktene vi har. Dersom de private skolene legger til grunn egne læreplaner med annet verdigrunnlag, og fokus på andre kunnskaper, vil det kunne skapes større sosiale forskjeller, og samfunnsintegrasjonen får en stopper, nettopp fordi vi vil operer med to sett normer og verdier, som ikke nødvendigvis er tilsvarende. Opprettholdes derimot kravet om like læreplaner (foruten lokale tolkninger på enkeltskoler) sikres verdigrunnlaget til en viss grad.

‍

Forskjeller, sosial ulikhet, og A- og B-skoler

‍

Privatskolene har i større grad muligheten til å bestemme størrelsen på klassene, og tilby høyere lønn. Ved færre elever i klassene blir det lettere for skolene å bedrive tilpasset undervisning. Dette er en stor fordel for både elevene og lærere ettersom elevene år en bedre undervisning, og lærere får en enklere og mer avslappet hverdag. Problemet er at det er med på å viske ut prinsippet om likhet knyttet til undervisning. Dersom du får en bedre undervisning, bedre lærere og dermed et fortrinn av å gå på en privat skole, skapes det incentiver til å sende elevene hit fremfor det offentlige. Dette vil også kunne trekke de beste elevene ut av offentlige skoler, og dermed skade klassemiljøet, og læringsutbyttet til de svakere elevene i klassen.

‍

Kanskje det største problemet knyttet til privatisering og samfunnsintegrasjon er prinsippet om at skolen skal holdes åpen for alle og gratis. Dette er med på å skape forskjeller, sosial ulikhet og A- og B-skoler. Dette er tett knyttet opp mot punktet over. Dersom de private skolene får muligheten til å ansette bedre lærere, og tilby bedre undervisning med bakgrunn i deres private finansiering er ikke lenger skolene åpne for alle.

‍

Signaler om at enkelte samfunnsgrupper er bedre enn andre

‍

De svakere elevene, og de med dårligere råd vil kunne bli sittende igjen alene i den offentlige skolen og bli en slags B-skole. Mens de sterkeste og rikere elevene vil kunne bytte til eliteskoler, med bedre undervisning. Dette skaper igjen større forskjeller og hindrer sosial utjevning gjennom samfunnsintegrasjon. Det er også med på å sende signaler om at enkelte samfunnsgrupper er bedre enn andre, ettersom de har tilgang på den beste undervisningen og mulighet til å gå på de beste skolene.

‍

Kommersiell finansering kan føre til karakterinflasjon

‍

Siden de private skolene også er drevet kommersielt kan det dannes karakterinflasjon. Dette fordi skolene ønsker å bli sett på som de beste, og dermed tiltrekke seg flere aktører. Dette kan igjen skape problemer knyttet til opptak til høyere utdanning, og spesielt de mest ettertraktede utdanningene. Det kommersielle driften er også spesiell fordi den sender et signal om at man kan tjene seg rik på å drifte en nødvendighet.

‍

Finansieringen av privatskoler kunne samtidig hatt høyere nytte gjennom det offentlige. Ikke nok med at det offentlige i stor grad finansierer den private driften, men det brukes også store ressurser på å etterprøve skolene, holde oversikt over deres økonomi og sikre oppfølging. Dette er midler som brukes på byråkrati, som kunne blitt brukt på finansiering av den offentlige fellesskolen, eller på andre måter i samfunnet.

‍

Hvilke påvirkninger får regjeringas privatisering på idealet bak fellesskolen? Finansieringen av privatskolene trekker midler ut av fellesskapet generelt og fellesskolen spesielt, den kommersielle driften kan føre til karakterinflasjon som igjen påvirker høyere utdanning, de vil kunne være med på å øke forskjellene i samfunnet, og de trekker kvalifiserte lærere ut av det offentlige. Privatskolene bryter med idealet om at skolene skal være gratis, felles og åpne for alle.