Hvordan ser en helt vanlig dag ut for deg?

Nå for tiden bruker jeg mye av tiden min hjemme på grunn av pandemien og prøver å bruke dagene mine produktivt. Jeg starter med å lage litt kaffe, spise frokost og kanskje gjøre litt Yoga. Ellers er det mye skjermtitting ettersom det er hjemmekontor, og møter med jobben. Dagene har fort for å bli ganske ensformig, men jeg prøver å være litt ute, få litt luft, gå turer, være med venner og det vanlige, noe jeg tror er viktig å prøve å få gjort når en har så mye hjemmekontor.

Hvis du skulle ha beskrevet deg selv med 3 ord, hva ville det vært?

Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, men jeg tror jeg er ganske ærlig, både på godt og vondt. Det er vanskelig å skjule hva jeg mener i en sak. Samtidig tror jeg det er veldig positivt ettersom det kan skape tillit med å være veldig ærlig med de jeg jobber med, de jeg skal lede - det å ha en ærlig dialog er veldig positivt.

Videre vil jeg si at jeg er ganske utadvendt. Jeg er veldig glad i mennesker og får mye energi av å være med folk. Derfor har blant annet denne tiden vært veldig krevende for meg fordi jeg synes det er ganske kjipt å ikke kunne være med folk.

I tillegg vil jeg si at jeg er omsorgsfull, og det henger sammen med at jeg er glad i å være rundt mennesker og har mye omsorg og kjærlighet for de som betyr noe for meg. Jeg håper og tror at medlemmene av Press ser på meg som omsorgsfull - at jeg er en de kan snakke med, en som bryr seg og kan hjelpe.

Hvordan har det vært å være leder i Press så langt?

Jeg synes det har vært krevende å være leder i en slik periode fordi det er veldig vanskelig å motivere og engasjere over nett. Men, jeg tror ikke jeg er den eneste som har følt på dette under pandemien - det er nok mange andre der ute som også synes det har vært tøft. Man kan ikke gjøre de samme tingene som før og alt går ikke alltid som planlagt.

Jeg har vokst opp i Press og har vært med i 8 år, og fått alle mine beste venner innad i organisasjonen, og det å ikke skulle få se medlemmene fysisk har vært utfordrende. Samtidig synes jeg det har vært fantastisk å se det engasjementet som har vokst, blant annet det arbeidet som ligger bak sosiale medier - man har blitt pushet litt til å finne gode løsninger på ulike problemstillinger.

Hvor kommer samfunnsengasjementet ditt fra?

Jeg var ikke en av de som skrev leserinnlegg da jeg var 10 år gammel. Jeg var derimot 13 år da Utøya skjedde og jeg tror jeg var en del av den generasjonen som fikk en helt annen oppfatning av samfunnet når dette skjedde. Det som skjedde var et angrep på demokratiet, barn og de verdiene vi verdsetter høyt i samfunnet vårt.

Dette vekket et engasjement i meg uten at jeg helt klarte å forstå hva det betydde eller hvordan, men det føltes viktig å kjempe for demokratiet og våre rettigheter. Det var derimot ikke før noen år etter at jeg ble med i Press, og siden det så har samfunnsengasjementet vært stort.

Hvis det var et tema folk burde lest seg opp på akkurat nå, hva ville du anbefalt og hvorfor?

Stortingsvalget blir veldig viktig og det anbefaler jeg alle å lese seg opp på - valget handler om hvilken retning samfunnet vårt egentlig går i. Det er kanskje en litt nerdete ting å si, men jeg mener det er viktig at barn og unge engasjerer seg i valg og engasjerer seg i samfunnet selv om barn under 18 år ikke har stemmerett.

I tillegg så er stemmerett for 16 åringer er noe vi i Press kjemper ganske sterkt for fordi det vil være en måte å utvide demokratiet vårt til det bedre. Det handler om at vi mener flere må være med og påvirke. Et argument for dette er at det bare er barn som vet hvordan det er å være barn i dagens samfunn, men det er også like viktig å anerkjenne barns rett til å ytre seg - de har ikke noen mindre viktig rolle eller stemme i samfunnet enn voksne. Barn skal være barn, men det betyr ikke at de ikke skal få lov til å være med på å påvirke samfunnet om de ønsker.

Vi ser også at det er flere og flere unge som ikke stemmer enn det det er voksne, og det er heller ikke nok unge kandidater - dette er en stor utfordring for samfunnet. Det er nettopp derfor det er så viktig at barn og unge leser seg opp på valg og prøver å finne ut av hva som betyr noe for de personlig.

På denne måten så er også valget et retningsvalg, og det er derfor jeg mener det vil ha store konsekvenser for samfunnet og for fremtiden.

Hvordan opplevde du trykket rundt årets Gullbarbie, og hvordan var det å stå midt oppi det hele?

Det var en veldig nødvendig debatt å ha, samt et viktig tema å ta opp. Nå som jeg har fått det litt på avstand, og ser tilbake på det, mener jeg det er fantastisk det vi har fått til. Ikke bare vi som har jobbet med Gullbarbie i år, men siden det starte i 2010. litt av grunnen til at Gullbarbie har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og kanskje spesielt i år er at vi snakker om et tema som er ubehagelig og uvant for mange å snakke om.

Debatten dreide seg mye om Sophie Elise AS som vant, men jeg synes den influencer- og markedsføring-debatten var viktig, nettopp fordi det belyste hvordan bransjen fungerer, noe som er svært oppsiktsvekkende. Derfor er også denne debatten var så viktig fordi vi så et enormt engasjement som raskt spredte seg blant barn og unge.

Samtidig var det en veldig krevende periode. Jeg våknet omtrent daglig til meldinger om hvor forferdelig organisasjonen (Press) var, eller hvor forferdelig jeg var og at vi måtte få noen voksne til å passe på oss. Det var krevende.

Det var også krevende at det ble så steile fronter. Jeg tror det ødela for en veldig god debatt vi kunne hatt. Med andre ord, når Gullbarbie var over var jeg ganske ødelagt. Vi er en liten organisasjon og er ikke vant til den store medieoppmerksomheten og den type press. Jeg var ikke på jobb på to uker og det var tungt å kjenne på.

Men når jeg fikk det så på avstand og så hvor mange som ble engasjert i saken, samtidig som jeg begynte å se bak alle stygge meldinger og mailer, så var det også veldig mye støtte i samfunnet. Det å snakke om dette tema er så utrolig viktig, i alle fall når det angår unge til så stor grad.

I 2018 lanserte Press en rapport som het “Prosjekt Perfekt” som tok for seg psykisk helse, kroppspress, sosiale medier og en del av de mekanismene som følger med. En av tingene vi la merke til var retusjert reklame, og la dermed frem et forslag om å gjøre det påbudt å merke bilder som er retusjert. Det har tatt litt tid, som politiske prosesser gjerne gjør, men vi er veldig glade for at dette er en av tingene som blir tatt opp i stortinget nå. Det er mange utfordringer og dimensjoner av hvordan man skal få til dette i praksis, men det at merking av retusjert reklame vurderes og blir tatt med i vurderingen er veldig viktig i dagens samfunn.

Hva tenker du om dagens debattkultur?

Barn og unge vokser opp med alle disse teknologiske verktøyene og det er blitt veldig dominerende i livene våre - det er blitt en veldig  integrert del av oss. Samtidig får vi sjokkerende lite opplæring og veiledning for våre digitale liv, og her mener jeg debattkulturen går i feil retning.

Jeg tror jeg aldri har lest et leserinnlegg fra en eneste ung person uten at hele kommentarfeltet er fyllt opp av hvor egoistiske man er, at man bare tenker på seg selv, at vi ikke vet bedre, og at vi kommer til å forstå ting bedre når vi blir eldre. Dette er voksne mennesker som bruker aldre som et argument om at man ikke kan uttale seg, eller at det man uttaler seg om ikke er relevant, istedenfor å diskutere saken i seg selv.

Dette mener jeg har store konsekvenser. Forskere peker også på at unge er mer utsatt i debattklima og at man ser trusler på sosiale medier når unge ytrer seg, blant annet på Tik Tok, Instagram, og Snapchat. Det handler ikke om at det ikke skal være greit å si hva som helst, men vi ser at mange barn og unge tier i debatten fordi man er redd for hatmeldinger og stygge kommentarer.

Det er på dette punktet at det blir et demokratisk problem, når det er unge det går hardest utover og man velger å ikke uttale seg i en spesifikk debatt på grunn av frykt for hets.

Hva er det viktigste barn og unge bidrar med i det offentlige ordskifte?

Det handler om noe så fundamentalt som at barn innehar en like stor og viktig del av samfunnet som voksne. Barn under 18 år tilsvarer 20% av Norges befolkning, og hvis man i tillegg legger til unge i gruppen 18-25, så er det en ganske betydelig del av samfunnet.

Likevel ser vi at en del voksne, politikere og beslutningstakere generelt ikke er så interessert i hva vi mener og hva som interesserer barn og unge i like stor grad. Barn er de eneste som vet hvordan det er å være barn i dag.

Gjennomsnittsalderen på stortinget i dag ligger på rundt 46 år, som tilsvarer at gjennomsnittet for de fleste som sitter på stortinget i dag vokste opp på 70-tallet som er noe helt annet en det vi ser i dag. Barn er like mangfoldig som hvilken som helst annen gruppe i samfunnet og derfor er det så viktig å slippe de inn i debatten. Barn og unge kan dra sine hjertesaker inn i det offentlige skifte og fortelle hvordan det faktisk påvirker en selv i nærmiljøet sitt i dagens samfunn.

Det å skulle la unge uttale seg om saker som angår de er helt fundamentalt.

Har du noen råd eller tips til unge der ute?

Jeg håper at flere tør å ytre seg fordi samfunnet må høre på det vi har å si. Det er veldig krevende og det kan komme hat rettet mot en, men jeg håper fremdeles unge tar det steget til tross for hvor utfordrende det kan vise seg å være iblant.

En annen ting er at man skal være obs på hersketeknikker og aldri la noen dra deg ned, eller la voksne bruke hersketeknikker mot deg. Personlig har jeg ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt “det er så fint at du engasjerer deg” eller “du vil forstå når du blir eldre”. Dette er hersketeknikker som brukes om og mot barn og unge daglig.

Det er like mye min rett til å uttale meg som det er din rett til å uttale deg og engasjere deg. Min aldre har ingenting med saken og gjøre og jeg trenger ikke å bli fortalt av en voksen at jeg må bli voksen for å uttale meg. Jeg tenker at dette er et viktig prinsipp.

Spørsmål fra følgerne:

Hvorfor er et generasjonsoppgjør viktig?

Vi har sluppet en kampanje som heter genrasjonsoppgjøret og grunnen til dette er debattkulturen vi ser og hvordan barn og unge blir snakket om. Når vi fremdeles må fortelle voksne at barn utgjør en like stor, og ikke minst like viktig del av samfunnet som voksne, så blir generasjonsoppgjøret en prinsippsak.

Vi forsøker å belyse hvordan barn og unge blir snakket om og til i samfunnsdebatten. Det handler om at vi har like rett og mulighet til å kunne uttale oss på lik linje som alle andre.

Hvordan skiller man mellom et AS og en privatperson når grensen kan være utydelig?

Vi synes også at dette er vanskelig, og det er nettopp dette som er problematisk. Mange unge er på sosiale medier og følger blant annet influencere, uvitende om personen de følger er en bedrift eller en privatperson.

Når Press snakker om et AS så er det fordi det er bedrifter som er opprettet for å hente inntekter, selge produkter osv. De baserer seg på å ha en kundemasse som da er følgerne - disse blir da oppfordret til å kjøpe ulike produkter som bedriften skal tjene penger på.

Når det kommer til Sophie Elise AS så har tanker vært den at det er veldig krevende  for følgere å vite om hun er bedrift eller privatperson. Vi setter derimot grensen på reklamer og annonser som retter seg mot barn og unge. Vi mener generelt at man har et ansvar om å være bevisst på det man legger ut og hvordan dette kan påvirke de som følger vedkommende.

Hva kan man forvente av en fremtidig leder?

Det henger kanskje sammen med hva vi forventer og hva vi kan håpe på, noe som er to forskjellige ting. Når vi snakker om politikere og verdensledere så tror jeg at man i større grad tar inn over seg unge som viktige aktører og begynner å se hvorfor det er viktig at barn og unge engasjerer seg.

Vi kommer stadig lenger i utviklingen hvor man har et samfunn som blir invitert til dialog og å skulle snakke sammen. Samtidig ser vi en utvikling i verden som er litt skremmende hvor frontene blir stadig med polariserte, som potensielt kan føre til flere konflikter. Dette er en skummel utvikling, og her håper jeg Norge og politikerne våre vil være en tydelig stemme på folkerett og menneskerettighetene og barnekonvensjonen slik at verden blir et bedre sted for barn og unge.